فَأَصۡبَحَتۡ كَٱلصَّرِيمِ
og om morgenen var den som en stubbmark.
فَتَنَادَوۡاْ مُصۡبِحِينَ
Om morgenen ropte de til hverandre:
أَنِ ٱغۡدُواْ عَلَىٰ حَرۡثِكُمۡ إِن كُنتُمۡ صَٰرِمِينَ
«Kom dere tidlig av gårde til deres marker, om dere skal høste.»
فَٱنطَلَقُواْ وَهُمۡ يَتَخَٰفَتُونَ
Så drog de av gårde, idet de hvisket til hverandre.
أَن لَّا يَدۡخُلَنَّهَا ٱلۡيَوۡمَ عَلَيۡكُم مِّسۡكِينٞ
«Ingen fattig stakkar skal i dag komme inn til oss.»
وَغَدَوۡاْ عَلَىٰ حَرۡدٖ قَٰدِرِينَ
De gikk tidlig, bestemte og effektive.
فَلَمَّا رَأَوۡهَا قَالُوٓاْ إِنَّا لَضَآلُّونَ
Men da de fikk se den, sa de: «Vi må ha gått feil,
بَلۡ نَحۡنُ مَحۡرُومُونَ
– nei, vi er blitt plyndret!»
قَالَ أَوۡسَطُهُمۡ أَلَمۡ أَقُل لَّكُمۡ لَوۡلَا تُسَبِّحُونَ
Den mest rimelige blant dem sa: «Sa jeg ikke til dere: ’Hvorfor gir dere ikke lovprisning?’»
نتائج البحث
