يُبَصَّرُونَهُمۡۚ يَوَدُّ ٱلۡمُجۡرِمُ لَوۡ يَفۡتَدِي مِنۡ عَذَابِ يَوۡمِئِذِۭ بِبَنِيهِ
når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn,
وَصَٰحِبَتِهِۦ وَأَخِيهِ
sin hustru, sin bror,
وَفَصِيلَتِهِ ٱلَّتِي تُـٔۡوِيهِ
sin slekt som gav ham ly,
وَمَن فِي ٱلۡأَرۡضِ جَمِيعٗا ثُمَّ يُنجِيهِ
og alle som på jorden er, om dette så berget ham.
كَلَّآۖ إِنَّهَا لَظَىٰ
Men nei, det er en luende ild,
نَزَّاعَةٗ لِّلشَّوَىٰ
som tar hele huden av hodet,
تَدۡعُواْ مَنۡ أَدۡبَرَ وَتَوَلَّىٰ
som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort,
وَجَمَعَ فَأَوۡعَىٰٓ
som samlet og la i lader.
۞إِنَّ ٱلۡإِنسَٰنَ خُلِقَ هَلُوعًا
Mennesket er av natur småskårent.
إِذَا مَسَّهُ ٱلشَّرُّ جَزُوعٗا
Når ondt treffer ham, er han engstelig,
نتائج البحث
