وَلَمۡ نَكُ نُطۡعِمُ ٱلۡمِسۡكِينَ
og vi gav ikke den fattige mat.
وَكُنَّا نَخُوضُ مَعَ ٱلۡخَآئِضِينَ
Vi bare pratet med likesinnede,
وَكُنَّا نُكَذِّبُ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ
og fornektet dommens dag,
حَتَّىٰٓ أَتَىٰنَا ٱلۡيَقِينُ
inntil vissheten kom til oss.»
فَمَا تَنفَعُهُمۡ شَفَٰعَةُ ٱلشَّـٰفِعِينَ
Nå nytter det dem ikke om noen taler deres sak.
فَمَا لَهُمۡ عَنِ ٱلتَّذۡكِرَةِ مُعۡرِضِينَ
Hva feiler det dem, siden de vender seg bort fra påminnelsen?
كَأَنَّهُمۡ حُمُرٞ مُّسۡتَنفِرَةٞ
Som forskremte esler
فَرَّتۡ مِن قَسۡوَرَةِۭ
som flykter for en løve?
بَلۡ يُرِيدُ كُلُّ ٱمۡرِيٕٖ مِّنۡهُمۡ أَن يُؤۡتَىٰ صُحُفٗا مُّنَشَّرَةٗ
Joda, hver og én av dem ønsker at utbredte blader legges frem for ham.
كَلَّاۖ بَل لَّا يَخَافُونَ ٱلۡأٓخِرَةَ
Nei så sannelig! De frykter ikke det hinsidige.