وَلَٰكِن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ
men han fornektet og snudde seg bort,
ثُمَّ ذَهَبَ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ يَتَمَطَّىٰٓ
og gikk så hjem til sine med stolte steg.
أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰ
Ve deg, ve!
ثُمَّ أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰٓ
Ja, ve deg, ve!
أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَن يُتۡرَكَ سُدًى
Tror mennesket at det overlates til seg selv?
أَلَمۡ يَكُ نُطۡفَةٗ مِّن مَّنِيّٖ يُمۡنَىٰ
Var det ikke en dråpe utstøtt sæd?
ثُمَّ كَانَ عَلَقَةٗ فَخَلَقَ فَسَوَّىٰ
Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet,
فَجَعَلَ مِنۡهُ ٱلزَّوۡجَيۡنِ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰٓ
og laget det til to sorter, mann og kvinne.
أَلَيۡسَ ذَٰلِكَ بِقَٰدِرٍ عَلَىٰٓ أَن يُحۡـِۧيَ ٱلۡمَوۡتَىٰ
Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv?