وَٱلۡمُرۡسَلَٰتِ عُرۡفٗا
Ved den som sendes, den ene etter den andre,
فَٱلۡعَٰصِفَٰتِ عَصۡفٗا
som stormer frem,
وَٱلنَّـٰشِرَٰتِ نَشۡرٗا
som brer ut
فَٱلۡفَٰرِقَٰتِ فَرۡقٗا
og skiller ut,
فَٱلۡمُلۡقِيَٰتِ ذِكۡرًا
og kaster ut en formaning
عُذۡرًا أَوۡ نُذۡرًا
til unnskyldning eller advarsel!
إِنَّمَا تُوعَدُونَ لَوَٰقِعٞ
Det dere er stilt i utsikt, vil visselig inntreffe.
فَإِذَا ٱلنُّجُومُ طُمِسَتۡ
Når stjernene slukkes,
وَإِذَا ٱلسَّمَآءُ فُرِجَتۡ
når himmelen revner,
وَإِذَا ٱلۡجِبَالُ نُسِفَتۡ
når fjellene pulveriseres
وَإِذَا ٱلرُّسُلُ أُقِّتَتۡ
og sendebudenes tid fastsettes,
لِأَيِّ يَوۡمٍ أُجِّلَتۡ
– til hvilken dag er det berammet?