فَمَن شَآءَ ذَكَرَهُۥ
og den som vil, legger seg den på minne,
فِي صُحُفٖ مُّكَرَّمَةٖ
på ærverdige blad,
مَّرۡفُوعَةٖ مُّطَهَّرَةِۭ
opphøyde og rene,
بِأَيۡدِي سَفَرَةٖ
ved skriveres hender,
كِرَامِۭ بَرَرَةٖ
edle og fromme.
قُتِلَ ٱلۡإِنسَٰنُ مَآ أَكۡفَرَهُۥ
Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er!
مِنۡ أَيِّ شَيۡءٍ خَلَقَهُۥ
Av hva har Han vel skapt ham?
مِن نُّطۡفَةٍ خَلَقَهُۥ فَقَدَّرَهُۥ
Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham.
ثُمَّ ٱلسَّبِيلَ يَسَّرَهُۥ
Derpå har Han lagt til rette hans vei.
ثُمَّ أَمَاتَهُۥ فَأَقۡبَرَهُۥ
Så lar Han ham dø og bringer ham i graven.
ثُمَّ إِذَا شَآءَ أَنشَرَهُۥ
Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham.