وَإِذَا مَرُّواْ بِهِمۡ يَتَغَامَزُونَ
og når de gikk forbi dem, blunket de til hverandre,
وَإِذَا ٱنقَلَبُوٓاْ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِمُ ٱنقَلَبُواْ فَكِهِينَ
og når de kom hjem til sine egne, var de glade og fornøyde.
وَإِذَا رَأَوۡهُمۡ قَالُوٓاْ إِنَّ هَـٰٓؤُلَآءِ لَضَآلُّونَ
Og når de så dem, sa de: «Disse er helt på villspor!»
وَمَآ أُرۡسِلُواْ عَلَيۡهِمۡ حَٰفِظِينَ
Men de var ikke sendt som voktere over dem!
فَٱلۡيَوۡمَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ مِنَ ٱلۡكُفَّارِ يَضۡحَكُونَ
Så på denne dag ler de troende av de vantro,
عَلَى ٱلۡأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ
der de ligger på hvileleier og lar blikket streife.
هَلۡ ثُوِّبَ ٱلۡكُفَّارُ مَا كَانُواْ يَفۡعَلُونَ
Er ikke de vantro blitt belønnet for det de bedrev?