فَلَمَّا جَآءَ ٱلسَّحَرَةُ قَالُواْ لِفِرۡعَوۡنَ أَئِنَّ لَنَا لَأَجۡرًا إِن كُنَّا نَحۡنُ ٱلۡغَٰلِبِينَ
Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»
قَالَ نَعَمۡ وَإِنَّكُمۡ إِذٗا لَّمِنَ ٱلۡمُقَرَّبِينَ
Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»
قَالَ لَهُم مُّوسَىٰٓ أَلۡقُواْ مَآ أَنتُم مُّلۡقُونَ
Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»
فَأَلۡقَوۡاْ حِبَالَهُمۡ وَعِصِيَّهُمۡ وَقَالُواْ بِعِزَّةِ فِرۡعَوۡنَ إِنَّا لَنَحۡنُ ٱلۡغَٰلِبُونَ
Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»
فَأَلۡقَىٰ مُوسَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ تَلۡقَفُ مَا يَأۡفِكُونَ
Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.
فَأُلۡقِيَ ٱلسَّحَرَةُ سَٰجِدِينَ
Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:
قَالُوٓاْ ءَامَنَّا بِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
«Vi tror på all verdens Herre,
رَبِّ مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ
– Mose og Arons Herre!»