إِنَّآ أَنشَأۡنَٰهُنَّ إِنشَآءٗ
Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner,
فَجَعَلۡنَٰهُنَّ أَبۡكَارًا
som plettfrie jomfruer,
عُرُبًا أَتۡرَابٗا
ømme og kjærlige, jevngamle
لِّأَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ
med dem til høyre,
ثُلَّةٞ مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ
– en stor flokk fra tidligere tider,
وَثُلَّةٞ مِّنَ ٱلۡأٓخِرِينَ
og en stor flokk fra de senere.
وَأَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ
Og de til venstre, hva med dem til venstre?
فِي سَمُومٖ وَحَمِيمٖ
I het, kvelende vind og skåldende vann,
وَظِلّٖ مِّن يَحۡمُومٖ
i skygge av kullsvart røyk,
لَّا بَارِدٖ وَلَا كَرِيمٍ
som ikke svaler, og ikke er til behag.
إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَبۡلَ ذَٰلِكَ مُتۡرَفِينَ
Tidligere levde de et liv i vellevnet,