وَأَنتُمۡ حِينَئِذٖ تَنظُرُونَ
mens dere står og ser på,
وَنَحۡنُ أَقۡرَبُ إِلَيۡهِ مِنكُمۡ وَلَٰكِن لَّا تُبۡصِرُونَ
men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det,
فَلَوۡلَآ إِن كُنتُمۡ غَيۡرَ مَدِينِينَ
så, hvis dere ikke var Oss underlagt,
تَرۡجِعُونَهَآ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ
hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant?
فَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلۡمُقَرَّبِينَ
Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet,
فَرَوۡحٞ وَرَيۡحَانٞ وَجَنَّتُ نَعِيمٖ
en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have.
وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنۡ أَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ
Er han av dem til høyre,
فَسَلَٰمٞ لَّكَ مِنۡ أَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ
– «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»
وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلۡمُكَذِّبِينَ ٱلضَّآلِّينَ
Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill,
فَنُزُلٞ مِّنۡ حَمِيمٖ
– en velkomsthilsen av kokende vann,