وَٱلشَّمۡسِ وَضُحَىٰهَا
Ved solen og dens formiddagsglød!
وَٱلۡقَمَرِ إِذَا تَلَىٰهَا
Ved månen, når den følger den!
وَٱلنَّهَارِ إِذَا جَلَّىٰهَا
Ved dagen, når den lar den lyse!
وَٱلَّيۡلِ إِذَا يَغۡشَىٰهَا
Ved natten, når den hyller den inn!
وَٱلسَّمَآءِ وَمَا بَنَىٰهَا
Ved himmelen, og Han som bygget den!
وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا طَحَىٰهَا
Ved jorden, og Han som bredte den ut!
وَنَفۡسٖ وَمَا سَوَّىٰهَا
Ved mennesket, og Han som formet det,
فَأَلۡهَمَهَا فُجُورَهَا وَتَقۡوَىٰهَا
og utstyrte det med syndighet og gudsfrykt!
قَدۡ أَفۡلَحَ مَن زَكَّىٰهَا
Ham går det godt, som holder seg ren.
وَقَدۡ خَابَ مَن دَسَّىٰهَا
Ham går det galt, som lar seg forkomme.
كَذَّبَتۡ ثَمُودُ بِطَغۡوَىٰهَآ
Thamod fornektet i sin oppsetsighet,