وَٱلۡعَٰدِيَٰتِ ضَبۡحٗا
Ved dem som pruster i galopp,
فَٱلۡمُورِيَٰتِ قَدۡحٗا
som slår gnister,
فَٱلۡمُغِيرَٰتِ صُبۡحٗا
som stormer på ved morgengry
فَأَثَرۡنَ بِهِۦ نَقۡعٗا
og virvler opp støv under dette,
فَوَسَطۡنَ بِهِۦ جَمۡعًا
og derved trenger inn i flokkens midte!
إِنَّ ٱلۡإِنسَٰنَ لِرَبِّهِۦ لَكَنُودٞ
Mennesket er sannelig utakknemlig mot Herren,
وَإِنَّهُۥ عَلَىٰ ذَٰلِكَ لَشَهِيدٞ
og han er selv vitne til det!
وَإِنَّهُۥ لِحُبِّ ٱلۡخَيۡرِ لَشَدِيدٌ
Han er sterk i sitt begjær etter livets goder.
۞أَفَلَا يَعۡلَمُ إِذَا بُعۡثِرَ مَا فِي ٱلۡقُبُورِ
Vet han da ikke når det som er i gravene, tømmes ut,
وَحُصِّلَ مَا فِي ٱلصُّدُورِ
og det som bor i hjertene, bringes frem,
إِنَّ رَبَّهُم بِهِمۡ يَوۡمَئِذٖ لَّخَبِيرُۢ
på denne dag er Herren vel underrettet om dem?