فِي جَنَّـٰتِ ٱلنَّعِيمِ

i lykksalighetens haver.


ثُلَّةٞ مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ

En stor flokk fra tidligere tider,


وَقَلِيلٞ مِّنَ ٱلۡأٓخِرِينَ

men få fra de senere.


عَلَىٰ سُرُرٖ مَّوۡضُونَةٖ

På pyntede benker hviler de


مُّتَّكِـِٔينَ عَلَيۡهَا مُتَقَٰبِلِينَ

overfor hverandre,


يَطُوفُ عَلَيۡهِمۡ وِلۡدَٰنٞ مُّخَلَّدُونَ

mens evig unge gutter går rundt blant dem


بِأَكۡوَابٖ وَأَبَارِيقَ وَكَأۡسٖ مِّن مَّعِينٖ

med skåler og krus og beger med den klareste drikk,


لَّا يُصَدَّعُونَ عَنۡهَا وَلَا يُنزِفُونَ

som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av,


وَفَٰكِهَةٖ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ

med slike frukter som de velger seg ut,


وَلَحۡمِ طَيۡرٖ مِّمَّا يَشۡتَهُونَ

og kjøtt og fugl som de ønsker seg.


وَحُورٌ عِينٞ

Og storøyde kvinner er der,



الصفحة التالية
Icon