Fassarar Surar Al-Ma'arij a النرويجية daga Norwegian - Norwegian translation
Verse 1
ﮮﮯﮰﮱ
ﯓ
En som spør, etterlyser den tilstundende straff
Verse 2
ﯔﯕﯖﯗ
ﯘ
for de vantro, som ingen kan avverge,
Verse 3
ﯙﯚﯛﯜ
ﯝ
fra Gud, himmelstigens Herre.
Verse 4
til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år.
Verse 5
ﯪﯫﯬ
ﯭ
Så vis vakkert tålmod.
Verse 6
ﯮﯯﯰ
ﯱ
De anser den langt borte,
Verse 7
ﯲﯳ
ﯴ
men Vi ser den nær.
Verse 8
ﯵﯶﯷﯸ
ﯹ
Den dag, når himmelen blir som smeltet kobber,
Verse 9
ﯺﯻﯼ
ﯽ
og fjellene som kardet ull,
Verse 10
ﯾﯿﰀﰁ
ﰂ
når venn ikke snakker til venn
Verse 11
når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn,
Verse 12
ﭜﭝ
ﭞ
sin hustru, sin bror,
Verse 13
ﭟﭠﭡ
ﭢ
sin slekt som gav ham ly,
Verse 14
ﭣﭤﭥﭦﭧﭨ
ﭩ
og alle som på jorden er, om dette så berget ham.
Verse 15
ﭪﭫﭬﭭ
ﭮ
Men nei, det er en luende ild,
Verse 16
ﭯﭰ
ﭱ
som tar hele huden av hodet,
Verse 17
ﭲﭳﭴﭵ
ﭶ
som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort,
Verse 18
ﭷﭸ
ﭹ
som samlet og la i lader.
Verse 19
ﭺﭻﭼﭽﭾ
ﭿ
Mennesket er av natur småskårent.
Verse 20
ﮀﮁﮂﮃ
ﮄ
Når ondt treffer ham, er han engstelig,
Verse 21
ﮅﮆﮇﮈ
ﮉ
og når godt overgår ham, er han påholden.
Verse 22
ﮊﮋ
ﮌ
Unntatt er de som forretter bønnen,
Verse 23
ﮍﮎﮏﮐﮑ
ﮒ
og som er vedholdende i bønnen,
Verse 24
ﮓﮔﮕﮖﮗ
ﮘ
som i det de eier anerkjenner en rett
Verse 25
ﮙﮚ
ﮛ
for tiggeren og den trengende,
Verse 26
ﮜﮝﮞﮟ
ﮠ
og som tror på dommens dag,
Verse 27
ﮡﮢﮣﮤﮥﮦ
ﮧ
de som bever for Herrens straff,
Verse 28
ﮨﮩﮪﮫﮬ
ﮭ
for Herrens straff kan ingen føle seg trygg,
Verse 29
ﮮﮯﮰﮱ
ﯓ
som holder sitt kjønnsliv i tømme,
Verse 30
unntatt overfor sine hustruer og sine slavinner, for da kan de ikke bebreides,
Verse 31
men den som begjærer noe utover dette, slike går over grensen,
Verse 32
ﯧﯨﯩﯪﯫ
ﯬ
som passer betrodd gods og sine forpliktelser,
Verse 33
ﯭﯮﯯﯰ
ﯱ
som står fast i sine vitnemål,
Verse 34
ﯲﯳﯴﯵﯶ
ﯷ
og overholder sine bønner.
Verse 35
ﯸﯹﯺﯻ
ﯼ
Disse, i paradisets haver skal de være og de vises all ære.
Verse 36
ﯽﯾﯿﰀﰁ
ﰂ
Hva er det med de vantro som kommer frem foran deg og strekker hals,
Verse 37
ﰃﰄﰅﰆﰇ
ﰈ
i smågrupper fra høyre og fra venstre?
Verse 38
Ønsker hver av dem å bli ført inn i lykksalighetens have?
Verse 39
ﰒﰓﰔﰕﰖﰗ
ﰘ
Å nei, Vi har skapt dem av det de vet.
Verse 40
Å nei! Jeg sverger ved østens og vestens Herre, Vi ville visselig være i stand til
Verse 41
å skifte dem ut, med noe bedre enn dem, og ingen kan komme Oss i forkjøpet!
Verse 42
La dem prate og leke seg til de møter den dag som er lovet dem,
Verse 43
den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål,
Verse 44
med nedslagne blikk mens fornedrelsen dekker dem. Dette er dagen som ble lovet dem.
تقدم القراءة