Norwegian - Norwegian translation ൽ നിന്ന് النرويجية ൽ സൂറ അന്കബൂത് യുടെ വിവർത്തനം
Verse 1
ﮡ
ﮢ
Alif Lam Mim
Verse 2
Tror menneskene at de blir latt i fred ved at de sier: «Vi tror,» og at de ikke vil bli satt på prøve?
Verse 3
Vi satte på prøve dem som levde før. Gud vil visselig vite om de sannferdige og de løgnaktige.
Verse 4
Eller tror de som gjør onde gjerninger at de kan løpe fra Oss? Dårlig er deres dømmekraft!
Verse 5
Den som håper å møte Gud, se, Guds tid kommer, og Han er den Hørende, den Allvitende.
Verse 6
Den som strever, strever for seg selv. For Gud er uavhengig av denne verden.
Verse 7
De som tror og handler vel, sannelig, for Dem vil Vi utviske Deres misgjerninger og belønne dem for det beste de har gjort.
Verse 8
Vi har pålagt mennesket å vise godhet mot sine foreldre. Men hvis de prøver å få deg til å sette slikt ved Min side som du intet vet om, så adlyd dem ikke. Til Meg går hjemreisen, og Jeg skal gjøre dere kjent med hva dere gjorde.
Verse 9
De som tror og handler vel, Vi vil føre dem inn blant de rettferdige.
Verse 10
Blant folk er slike som sier: «Vi tror på Gud,» men blir de påført fortred for Guds sak, så anser de menneskers forfølgelse for Guds straffedom. Kommer så hjelp (til seier) fra Herren, da vil de si: «Vi var med dere.» Er ikke Gud den som vet best hva som bor i all verdens hjerter?
Verse 11
ﮠﮡﮢﮣﮤﮥ
ﮦ
Gud kjenner de troende, og Han kjenner også hyklerne.
Verse 12
De som er vantro, sier til dem som tror: «Følg vår vei, og vi skal bære deres overtredelser.» Men de kan ikke bære det ringeste av deres overtredelser, de er løgnere.
Verse 13
Men sine egne byrder skal de bære, i godt monn. På oppstandelsens dag skal de trekkes til ansvar for det de har oppdiktet.
Verse 14
Vi sendte Noa til hans folk, og han var blant dem 950 år. Så tok syndfloden dem, idet de var urettferdige.
Verse 15
ﭑﭒﭓﭔﭕﭖ
ﭗ
Men Vi reddet ham og de som var i arken, og gjorde dem til et tegn for all verden.
Verse 16
Og Abraham, da han sa til sitt folk: «Tjen Gud og frykt Ham. Dette er bedre for dere, om dere bare visste.
Verse 17
Istedenfor Gud tilber dere avgudsbilder, og skaper løgn. Det dere tilber istedenfor Gud, makter ikke å skaffe dere det dere trenger. Søk det dere trenger hos Gud, tilbe Ham, og vær takknemlige mot Ham. Til Ham skal dere bringes tilbake.
Verse 18
Om dere holder dette for løgn, så har folk før dere gjort det samme. Sendebudet påligger det bare å overbringe budskapet klart.»
Verse 19
Ser de ikke hvordan Gud frembringer alt skapt, og så gjør det på nytt. Dette er en lett sak for Gud.
Verse 20
Si: «Reis rundt på jorden og se hvordan Han har frembrakt skapningen. Så vil Gud la fremstå det siste verk. Gud evner alt!
Verse 21
Han straffer dem Han bestemmer, og viser barmhjertighet mot dem Han bestemmer, til Ham vil dere vende om,
Verse 22
og dere kan intet forpurre, verken i himmel eller på jord. Dere har ingen til å ta seg av deres sak og til å hjelpe utenom Gud.
Verse 23
De som fornekter Guds ord og møtet med Ham, de vil fortvile for Min nåde. Dem venter det en smertelig straff.»
Verse 24
Men hans folk hadde intet annet svar enn at de sa: «Drep ham eller brenn ham!» Så reddet Gud ham fra ilden. I dette er jærtegn for folk som tror.
Verse 25
Og han sa: «Dere har laget avgudene som et tegn på samhørighet under jordelivet, men på oppstandelsens dag vil noen av dere fornekte og forbanne andre. Deres herberge blir Ilden, og dere har ingen hjelpere.»
Verse 26
Men Lot trodde på ham, og sa: «Jeg søker tilflukt hos min Herre, Han er den Mektige, den Vise.»
Verse 27
Så gav Vi ham Isak og Jakob, og la profetiens gave og skriften blant hans etterkommere. Vi gav ham hans lønn på jorden, og i det hinsidige vil han være blant de rettferdige.
Verse 28
Og Lot, en gang sa han til sitt folk: «Dere gjør en skjendighet som ingen før dere på jorden har drevet det til.
Verse 29
Dere går til menn, driver landeveisrøveri, gjør ondt på rådsmøtene!» Men hans folk hadde intet annet svar enn at de sa: «Så send over oss Guds straff, om det du sier er sant!»
Verse 30
ﯱﯲﯳﯴﯵﯶ
ﯷ
Han sa: «Herre, hjelp meg mot dette folk som lager ufred og elendighet.»
Verse 31
Da Våre budbringere kom til Abraham med det gledelige budskap, sa de: «Vi skal tilintetgjøre folket i denne byen, for de er illgjerningsmenn.»
Verse 32
Han svarte: «Men Lot bor der!» Og de sa: «Vi vet vel hvem som bor der, vi skal redde ham og hans hus, unntatt hans hustru. Hun er av dem som blir tilbake.»
Verse 33
Da Våre budbringere kom til Lot, følte han seg fortvilet og maktesløs for deres skyld, men de sa: «Frykt ikke, og vær ikke bedrøvet. Vi skal redde deg og ditt hus, unntatt din hustru. Hun er av dem som blir tilbake.
Verse 34
Vi skal sende over folket i denne by en straffedom fra himmelen, for deres ugudelighet.»
Verse 35
Og Vi har etterlatt den som et klart tegn, for folk som forstår.
Verse 36
Til Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: «Mitt folk, tjen Gud, imøtese dommens dag, og driv det ikke til ufred og elendighet på jorden.»
Verse 37
Men de holdt ham for løgner. Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte på sine boplasser.
Verse 38
Eller Ad og Thamod? Dere ser det klart fra deres boplasser. Satan lot deres gjerninger fremtre prydelige, og holdt dem borte fra veien, enda de hadde skarpt syn.
Verse 39
Eller Kora og Farao og Haman. Moses kom til dem med klar beskjed, men de var hovmodige på jorden og kom ikke unna oss.
Verse 40
Enhver tok Vi fatt for hans synder. Over noen sendte Vi en storm av småstein, andre tok braket, noen ble oppslukt av jorden og noen lot Vi drukne. Gud gjør ikke urett mot noen, men deres egen urett vendte seg mot dem selv.
Verse 41
De som har funnet seg beskyttere utenom Gud, ligner edderkoppen, som har bygget seg hus. Edderkoppens hus er i sannhet det skrøpeligste av alle hus, om de bare forstod!
Verse 42
Gud vet hva dere påkaller utenom Ham. Han er den Mektige, den Vise.
Verse 43
Disse lignelser har Vi satt frem for folk, men bare de som har kunnskap, forstår dem.
Verse 44
Gud har skapt himlene og jorden på alvor. I dette er tegn for dem som tror.
Verse 45
Les frem det som er blitt åpenbart deg av skriften, og utfør bønnen! Bønnen holder skjendighet og ondskap borte. Å komme Gud i hu er det største. Og Gud vet hva dere foretar dere.
Verse 46
Diskuter ikke med skriftfolket annet enn på beste måte, unntatt med de urettferdige blant dem, og si: «Vi tror på det som er åpenbart for oss, og det som er åpenbart for dere. Vår Gud og deres Gud er én, og til Ham har vi gitt oss hen.»
Verse 47
Således har Vi åpenbart deg skriften. De som Vi før har gitt skriften, tror på den. Av disse finnes dem som tror på den nye åpenbaringen. Fornekter Vårt ord gjør bare vantro.
Verse 48
Før dette fremleste du ingen skrift, og skrev ingen med din hånd. I så fall kunne de som hevder falskhet, sannelig tvilt.
Verse 49
Nei, dette er klare ord i deres bryst som er gitt viten. Bare de som gjør urett, bestrider Vårt ord, og sier:
Verse 50
«Hvorfor er ingen tegn sendt ham fra hans Herre?» Si: «Tegnene er i Guds hånd, jeg er bare en klar advarer.»
Verse 51
Er det ikke nok for dem at Vi har åpenbart skriften for deg, så den kan fremleses for dem? I dette er sannelig nåde og formaning for folk som tror.
Verse 52
Si: «Gud er nok som vitne mellom meg og dere.» Han vet hva som er i himlene og på jord. De som tror på tomhet og fornekter Gud, disse er taperne.
Verse 53
De ber deg påskynde straffen. Hadde det ikke vært en fastsatt tid, så ville straffen kommet over dem. Men den vil komme plutselig over dem, uten at de aner.
Verse 54
ﭟﭠﭡﭢﭣﭤ
ﭥ
De ber deg påskynde straffen. Helvete vil omslutte de vantro.
Verse 55
Den dag straffen dekker dem ovenfra og undenfra, og Han vil si: «Smak nå hva dere har gjort!»
Verse 56
Mine tjenere som tror, Min verden er stor! Så tjen Meg!
Verse 57
Hvert menneske skal smake døden! Så bringes dere tilbake til Meg!
Verse 58
De som tror og handler vel, dem vil Vi huse i saler i paradisets have, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli, en herlig lønn for dem som strever,
Verse 59
ﮙﮚﮛﮜﮝ
ﮞ
som er standhaftige, og setter sin lit til Gud.
Verse 60
Hvor mange dyr er det ikke som ikke fører med seg det de trenger? Gud underholder dem, og dere. Han er den Hørende, den Allvitende!
Verse 61
Hvis du spør dem: «Hvem har skapt himlene og jorden, og satt sol og måne i tjeneste?» Da vil de nok si: «Gud.» Men hvordan kan de da være så forvridde?
Verse 62
Gud gir rikelig eller tilmålt underhold til dem Han vil av Sine tjenere. Gud vet om alle ting.
Verse 63
Om du spør dem: «Hvem sender regn fra oven, og dermed gir jorden liv etter dvalen?» Da vil de nok si: «Gud.» Si: «Lovet være Gud!» Men de fleste fatter ikke.
Verse 64
Dette jordelivet er tidsfordriv og lek, men det hinsidige hjem er livet! Om de bare visste!
Verse 65
Når folk går om bord i skip, ber de til Gud i religiøs oppriktighet. Men når Han har reddet dem til land, setter de andre ved Hans side,
Verse 66
i utakk for hva Vi har gitt dem, og for å leve glade dager. Men de vil få å vite!
Verse 67
Ser de da ikke at Vi har gitt dem en fredlyst helligdom, mens folk rykkes bort omkring dem? Skulle de da tro på tomhet, og fornekte Guds godhet!
Verse 68
Hvem gjør større urett enn den som dikter opp løgn mot Gud, eller fornekter sannheten når den er kommet til ham? Er det ikke i helvete herberge for de vantro?
Verse 69
Men de som strever for Vår sak, dem vil Vi lede på Våre veier! Gud er med dem som gjør det gode.
تقدم القراءة