Vertaling van Soera الرّوم in het النرويجية uit Norwegian - Norwegian translation
Verse 1
ﮫ
ﮬ
Alif Lam Mim
Verse 2
ﮭﮮ
ﮯ
Østromerne har lidd nederlag
Verse 3
i nabolandet, men etter sitt nederlag vil de seire
Verse 4
om få år, – saken er i Guds hånd, før og etter, og på den dag vil de troende glede seg –,
Verse 5
seire ved Guds hjelp. Han gir hjelp til den Han vil. Han er den Mektige, den Nåderike.
Verse 6
Guds løfte! Gud bryter ikke sitt løfte. Men folk flest vet ikke.
Verse 7
De kjenner bare de ytre sider av jordelivet, men overser det hinsidige.
Verse 8
Reflekterer de ikke i sitt indre? Gud har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er, på alvor og for en fastsatt frist. Men mange mennesker fornekter møtet med sin Herre.
Verse 9
Har de ikke reist rundt på jorden og sett hva enden ble for dem som levde før? De var mektigere, og dyrket og bebygget jorden bedre enn de selv. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed! Gud var ikke den som gjorde dem urett, mens deres egen urett vendte seg mot dem selv.
Verse 10
De som gjorde ondt, fikk en ond ende, for de kalte Guds ord for løgn og drev ap med det,
Verse 11
Gud frembringer all skapningen, og Han gjør det på nytt. Så vil dere bringes tilbake til Ham.
Verse 12
ﯝﯞﯟﯠﯡ
ﯢ
Den dag timen kommer, vil synderne fortvile.
Verse 13
De har ingen av sine medguder til å legge inn ord for seg, og de vil forkaste sine medguder.
Verse 14
ﯭﯮﯯﯰﯱ
ﯲ
Den dag timen kommer, blir menneskene delt.
Verse 15
De som trodde og handlet rett, vandrer i glede i paradisets enger.
Verse 16
Men de som var vantro og fornektet Vårt ord, og møtet i det kommende liv, de må møte til straffen.
Verse 17
ﭝﭞﭟﭠﭡﭢ
ﭣ
Gud være lovet, når dere går inn i kvelden, og når dere møter morgenen.
Verse 18
Ham tilhører lovprisningen i himlene og på jord, i kveldingen og i middagstimen.
Verse 19
Han frembringer det levende av det døde og dødt av liv, og Han gir jorden liv etter dens dvale. På samme måte skal dere bli brakt frem.
Verse 20
Blant Hans tegn er at Han skapte dere av støv, og se, dere ble mennesker, spredt omkring.
Verse 21
Blant Hans tegn er også at Han skapte for dere hustruer av deres egen sort, for at dere kan finne ro hos dem. Og Han har lagt kjærlighet og godhet mellom dere. I dette er jærtegn for mennesker som tenker etter.
Verse 22
Blant Hans tegn er skapelsen av himlene og jorden, og forskjellen i tungemål og farge. I dette er jærtegn for dem som vet.
Verse 23
Til Hans tegn hører søvnen, om natten og om dagen, og deres bestrebelser for å oppnå noe av Hans goder. I dette er jærtegn for dem som hører.
Verse 24
Blant Hans tegn er lynet, med redsel og med håp, og at Han sender vann fra oven og gir jorden liv etter dens dvale. I dette er jærtegn for folk som forstår.
Verse 25
Blant Hans tegn er at himmel og jord består på Hans bud. I sin tid, når Hans røst kaller dere ut av jorden, se, dere vil komme frem.
Verse 26
Ham tilhører alle i himlene og på jord, alle er Ham underdanig.
Verse 27
Gud frembringer all skapningen, og Han gjør det på nytt. Dette er lett for Ham. Han er det høyeste som tenkes kan, i himlene og på jord. Han er den Mektige, den Vise.
Verse 28
Han fremsetter en lignelse for dere fra deres egne forhold. Er det vel så at dere slaver er kompanjonger i det Vi lar dere få? Så dere er likestilte i så henseende? Og respekterer dem som dere respekterer hverandre? Således forklarer Vi ordet for folk som forstår!
Verse 29
Nei, de urettferdige følger sine egne ideer, uten kunnskap. Hvem kan vel lede dem som Gud lar seile sin egen sjø? De har ingen hjelpere.
Verse 30
Vend deg mot religionen som Gud-søker, ved den Guds intuisjon som Han har utstyrt menneskene med. Det er ingen avvik i det Gud har skapt. Dette er rett religion, men folk flest vet det ikke.
Verse 31
Vend dere til Ham, frykt Ham, overhold bønnen, og vær ikke av dem som setter medguder ved Hans side,
Verse 32
av dem som splitter sin religion og blir sekter, hvor hver gruppe fryder seg over sitt.
Verse 33
Hvis nød rammer menneskene, påkaller de Herren i omvendelse, men så når Han lar dem smake sin barmhjertighet, vil noen av dem gi Ham medguder,
Verse 34
i utakknemlighet for det Vi har gitt dem: «Lev deres glade dager. Dere skal få å vite!»
Verse 35
Eller har Vi sendt dem autorisasjon som omtaler det de setter ved Hans side?
Verse 36
Viser Vi menneskene godhet, så fryder de seg over det. Men hvis ondt rammer dem for det de selv har stelt i stand, så er de fortvilede.
Verse 37
Har de ikke sett at Gud gir sine gaver, rikelig eller tilmålt, til den Han vil? I dette er jærtegn for folk som tror.
Verse 38
Så gi din slektning det som tilkommer ham, og den fattige og den veifarende. Dette er best for dem som vil oppnå Guds bevåkenhet. Dem vil det gå godt!
Verse 39
Det dere gir ut av utbyttingslån for forøkelse på folks bekostning, det gir ingen forøkelse hos Gud. Men det dere gir i gaver for å oppnå Guds bevåkenhet, gir mangedoblet verdi for giverne.
Verse 40
Gud er det som har skapt dere og underholder dere. Så vil Han la dere dø, og derpå gi dere nytt liv. Er det noen av dere medguder som kan gjøre slike ting?
Verse 41
Fordervelse og ødeleggelse er å se på land og hav, ved det menneskene ved sine henders verk har oppnådd, så Han kan gi dem å smake litt av det de har stelt i stand, så de må vende om!
Verse 42
Si: «Reis omkring på jorden og se hva enden ble for dem som levde før!» De fleste av dem var avgudsdyrkere!
Verse 43
Vend ditt ansikt mot den rette religion før det kommer en dag fra Gud som ikke kan avverges. Denne dag vil menneskeheten bli delt.
Verse 44
Den som ikke tror, blir belastet sin vantro. Den som handler rett, legger til rette for seg selv,
Verse 45
så Han kan belønne dem som tror og handler rett av sin overflod. Han liker ikke vantro!
Verse 46
Blant Hans jærtegn er vindene, som Han sender med godt budskap, så Han vil la dere smake av Sin nåde, så skipene kan seile ved Hans bud, så dere kan strebe etter Hans gode, så dere må bli takknemlige.
Verse 47
Vi har sendt sendebud til deres folk før deg. De kom til dem med klar beskjed. Vi tok hevn over dem som syndet. Det påligger Oss å hjelpe de troende.
Verse 48
Gud sender vindene som driver opp skyer. Så sprer Han dem på himmelen, slik Han vil. Så lar Han dem tetne, og du ser regnet strømme fra dem. Han lar regnet falle på hvem Han vil av Sine tjenere,
Verse 49
og de fryder seg, skjønt før det ble sendt ned til dem, var de i fortvilelse.
Verse 50
Se Guds nådes spor, hvordan Han gir jorden liv etter dens dvale. Han er også de dødes livgiver. Han har makt over alle ting.
Verse 51
Men om Vi sendte en vind, og de så alt gulne? Etter det ville de forbli vantro!
Verse 52
Du kan ikke få døde til å høre! Du kan heller ikke få døve til å høre kallet, når de snur ryggen til og går.
Verse 53
Du kan ikke lede blinde ut av deres villfarelse! Du kan ikke få noen til å høre, unntatt de som tror på Vårt ord, og gir seg inn under Guds vilje.
Verse 54
Gud er den som skaper dere i svakhet. Så, etter svakheten, gir Han styrke, og så, etter styrke, gir Han svakhet og hvite hår. Han skaper det Han vil. Han er den Allvitende, den Allmektige.
Verse 55
Den dag, når timen kommer, vil synderne sverge at de ikke hadde mer enn en times tid på seg. Således var de på avveie.
Verse 56
Men de som ble gitt kunnskap og tro, vil si: «Dere har hatt tid på dere, etter Guds bok, til oppstandelsens dag. Og dette er oppstandelsens dag, men dette visste dere ikke.»
Verse 57
Denne dag vil deres utflukter ikke tjene dem som gjør urett, og de gis ingen anledning til å forbedre seg.
Verse 58
Vi har gitt all slags lignelser for menneskene i denne Koran. Men kommer du til dem med et ord, så vil de vantro si: «Dere står for intet annet enn det verdiløse.»
Verse 59
Slik forsegler Gud hjertene hos dem som intet forstår.
Verse 60
Vær standhaftig. Guds løfter er sannhet! La ikke dem som ikke har troens visshet, få deg til å vakle!
تقدم القراءة