Norwegian - Norwegian translation ߘߐ߫ النرويجية ߘߐ߫ ߛߎ߬ߙߊ الجن ߟߊߘߊ߲ߠߌ߲
Verse 1
Si: «Det er blitt åpenbart meg at en flokk dsjinner gav øre, og sa: ’Vi har visselig hørt en bemerkelsesverdig forkynnelse (Koran),
Verse 2
som leder til rettsindighet! Vi tror på den, og vi vil ikke gi Herren medguder.
Verse 3
Og Han – opphøyet er Herrens majestet – har ikke lagt seg til hustru eller barn.
Verse 4
De forstandssvake blant oss uttalte om Gud noe hinsides alt,
Verse 5
og vi mente at menneske eller dsjinn aldri ville si en løgn om Gud.
Verse 6
Men det var noen blant menneskene som søkte sammen med noen av dsjinnene, og forøket deres dårlighet,
Verse 7
og mente, som også dere mente, at Gud ville aldri gjenoppvekke noen.
Verse 8
Vi søkte over himmelen, men fant den fylt av strenge voktere og ildflammer.
Verse 9
Vi pleide å ta plass her og der for å lytte, men den som nå lytter, finner en ildflamme som lurer på ham.
Verse 10
Vi vet ikke om ondt er tiltenkt dem på jorden, eller om Herren har tiltenkt dem det som er godt.
Verse 11
Visselig er det blant oss rettskafne, og slike som ikke er det. Vi følger forskjellige veier.
Verse 12
Vi mente at vi aldri kunne sette Gud ut av spill på jorden, og heller ikke forpurre Ham ved flukt.
Verse 13
Da vi fikk høre ledelsen, trodde vi på den, og den som tror på Herren, han frykter ikke smålighet eller urett.
Verse 14
Noen av oss har gitt seg Gud i vold, og noen følger det de selv mener er rett: De som har gitt seg Gud i vold, disse har søkt det rette.
Verse 15
ﭝﭞﭟﭠﭡ
ﭢ
Men de som følger egne veier, de blir brensel for helvete.’»
Verse 16
«Om de holdt seg på rett vei, ville Vi gi dem rikelig vann å drikke.
Verse 17
for derved å sette dem på prøve. Og den som snur seg bort fra Herrens formaning, sender Han til en svær straff.
Verse 18
Bedestedene tilhører Gud, så påkall ingen ved siden av Gud.
Verse 19
Da Guds tjener stod opp for å påkalle Ham, var de tett omkring ham.»
Verse 20
Si: «Jeg påkaller kun Herren, og setter ingen ved Hans side.»
Verse 21
Si: «Jeg formår ikke å gjøre dere ondt eller godt.»
Verse 22
Si: «Ingen kan beskytte meg mot Gud, og jeg finner ingen tilflukt utenom Ham.
Verse 23
Meg påligger kun formidling fra Gud og Hans budskap. Den som ikke adlyder Gud og Hans sendebud, har i vente helvetes ild, og der skal de være og bli for alltid.
Verse 24
Når de så endelig får se det som var stilt dem i utsikt, da vil de få vite hvem som står svakest med hensyn til hjelpere, og tallmessig.»
Verse 25
Si: «Jeg vet ikke om det som er stilt dere i utsikt er nær, eller om Herren vil gi det utsettelse.
Verse 26
Han kjenner det skjulte, og Han gjør ingen kjent med Sitt skjulte,
Verse 27
unntatt et sendebud Han har velbehag i. Og han ferdes med vakt, foran og bak seg,
Verse 28
så Han kan vite at de har levert Herrens budskap. Han omfatter alt som hos dem er, og opptegner alt nøyaktig.»
تقدم القراءة