Verse 1

ﭵ ﭶ ​

Ta Ha

Verse 2

ﭷﭸﭹﭺﭻ ﭼ ​

Vi har ikke åpenbart Koranen for deg for å gjøre deg ulykkelig,

Verse 3

ﭽﭾﭿﮀ ﮁ ​

men som påminnelse for den som frykter Gud,

Verse 4

ﮂﮃﮄﮅﮆﮇ ﮈ ​

og som åpenbaring fra Ham, som skapte jorden og de høye himler.

Verse 5

ﮉﮊﮋﮌ ﮍ ​

Den Barmhjertige sitter i ro på tronen.

Verse 6

ﮎﮏﮐﮑﮒﮓﮔﮕﮖﮗﮘﮙ ﮚ ​

Ham tilhører alt i himlene og på jord, det som derimellom er, og det som er under jorden.

Verse 7

ﮛﮜﮝﮞﮟﮠﮡ ﮢ ​

Tal bare høyt, for Han kjenner det hemmelige selv om det er godt skjult.

Verse 8

ﮣﮤﮥﮦﮧﮨﮩﮪﮫ ﮬ ​

Gud, det er ingen gud unntatt Ham. Hans er de vakreste navn.

Verse 9

ﮭﮮﮯﮰ ﮱ ​

Har du hørt beretningen om Moses?

Verse 10

ﯓﯔﯕﯖﯗﯘﯙﯚﯛﯜﯝﯞﯟﯠﯡﯢﯣﯤ ﯥ ​

Da han fikk se en ild, sa han til sitt husfolk: «Bli her! Jeg har oppdaget en ild. Kanskje jeg kan hente varme fra den, eller jeg kan finne ledelse ved ilden.»

Verse 11

ﯦﯧﯨﯩ ﯪ ​

Da han gikk frem til den, lød en stemme: «Moses!

Verse 12

ﯫﯬﯭﯮﯯﯰﯱﯲﯳ ﯴ ​

Jeg er Herren! Ta av deg sandalene! Du er i den hellige dal Tuwa.

Verse 13

ﭑﭒﭓﭔﭕ ﭖ ​

Jeg har utvalgt deg! Så lytt til det som blir åpenbart!

Verse 14

ﭗﭘﭙﭚﭛﭜﭝﭞﭟﭠﭡ ﭢ ​

Jeg er Gud. Det er ingen gud unntatt Meg. Så tjen Meg, og forrett bønnen til Min ihukommelse!

Verse 15

ﭣﭤﭥﭦﭧﭨﭩﭪﭫﭬ ﭭ ​

Timen kommer. Men Jeg holder den skjult en stakket stund, så enhver kan belønnes etter sin innsats.

Verse 16

ﭮﭯﭰﭱﭲﭳﭴﭵﭶﭷ ﭸ ​

La ikke noen holde deg tilbake fra den, som ikke tror på den, og som følger sine egne lyster, så du ikke går til grunne.

Verse 17

ﭹﭺﭻﭼ ﭽ ​

Men hva er det du har i din høyre hånd, Moses?»

Verse 18

ﭾﭿﮀﮁﮂﮃﮄﮅﮆﮇﮈﮉﮊ ﮋ ​

Han svarte: «Det er min stav. Jeg støtter meg på den, og slår ned løv med den til småfeet, og jeg har også andre anvendelser for den.»

Verse 19

ﮌﮍﮎ ﮏ ​

Han sa: «Kast den, Moses!»

Verse 20

ﮐﮑﮒﮓﮔ ﮕ ​

Så kastet han den, og se, den ble til en buktende slange.

Verse 21

ﮖﮗﮘﮙﮚﮛﮜﮝ ﮞ ​

Han sa: «Grip den, og frykt ikke! Vi skal gjøre den slik den var.

Verse 22

ﮟﮠﮡﮢﮣﮤﮥﮦﮧﮨﮩ ﮪ ​

Og stikk hånden din under armen, og du vil ta den frem igjen hvit, men uskadd. Dette som et annet jærtegn,

Verse 23

ﮫﮬﮭﮮ ﮯ ​

for å vise deg noen av Våre større tegn.

Verse 24

ﮰﮱﯓﯔﯕ ﯖ ​

Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig.»

Verse 25

ﯗﯘﯙﯚﯛ ﯜ ​

Moses svarte: «Herre, gjør mitt bryst åpent for oppgaven,

Verse 26

ﯝﯞﯟ ﯠ ​

og gjør mitt oppdrag lett for meg.

Verse 27

ﯡﯢﯣﯤ ﯥ ​

Løs mitt tungebånd,

Verse 28

ﯦﯧ ﯨ ​

så de må forstå min tale!

Verse 29

ﯩﯪﯫﯬﯭ ﯮ ​

Og gi meg en medhjelper blant mine,

Verse 30

ﯯﯰ ﯱ ​

Aron, min bror.

Verse 31

ﯲﯳﯴ ﯵ ​

Gi meg kraft og styrke ved ham.

Verse 32

ﯶﯷﯸ ﯹ ​

Knytt ham til mitt oppdrag.

Verse 33

ﯺﯻﯼ ﯽ ​

så vi kan prise Deg storligen

Verse 34

ﯾﯿ ﰀ ​

og komme Deg stadig i hu.

Verse 35

ﰁﰂﰃﰄ ﰅ ​

Du holder øye med oss.»

Verse 36

ﰆﰇﰈﰉﰊ ﰋ ​

Han sa: «Du får din anmodning oppfylt, Moses!

Verse 37

ﰌﰍﰎﰏﰐ ﰑ ​

Og Vi har vist deg Vår gunst en gang før,

Verse 38

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖ ﭗ ​

da Vi gav din mor denne inspirasjon,

Verse 39

ﭘﭙﭚﭛﭜﭝﭞﭟﭠﭡﭢﭣﭤﭥﭦﭧﭨﭩﭪﭫﭬﭭﭮ ﭯ ​

’Legg ham i kassen og kast den i floden! Floden vil føre ham til bredden, så en fiende både av Meg og ham kan ta vare på ham.’ Og Jeg sendte over deg Min kjærlighet, at du skulle formes for Mine øyne.

Verse 40

ﭰﭱﭲﭳﭴﭵﭶﭷﭸﭹﭺﭻﭼﭽﭾﭿﮀﮁﮂﮃﮄﮅﮆﮇﮈﮉﮊﮋﮌﮍﮎﮏﮐﮑﮒﮓﮔ ﮕ ​

Da din søster kom gående, og sa: ’Skal jeg vise dere til noen som kan ta seg av ham?’ Så brakte Vi deg tilbake til din mor, så hun kunne tørke tårene, og ikke sørge. Så drepte du et menneske, og Vi reddet deg ut av elendigheten. Og Vi utsatte deg for andre prøvelser. Mange år tilbrakte du blant Midians folk. Så kom du hit, Moses, som bestemt var.

Verse 41

ﮖﮗ ﮘ ​

Jeg har utvalgt deg for Min tjeneste.

Verse 42

ﮙﮚﮛﮜﮝﮞﮟﮠ ﮡ ​

Gå derfor, du og din bror, med Mine jærtegn! Og bli ikke trett av å komme Meg i hu!

Verse 43

ﮢﮣﮤﮥﮦ ﮧ ​

Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig!

Verse 44

ﮨﮩﮪﮫﮬﮭﮮﮯ ﮰ ​

Tal rolig og mykt til ham, kanskje lar han seg formane eller kommer i frykt.»

Verse 45

ﮱﯓﯔﯕﯖﯗﯘﯙﯚﯛ ﯜ ​

De svarte: «Herre, vi er redd for at han forgriper seg på oss, eller slår seg helt vrang.»

Verse 46

ﯝﯞﯟﯠﯡﯢﯣﯤ ﯥ ​

Han sa: «Frykt ikke! Jeg er med dere, og Jeg hører og ser.

Verse 47

ﯦﯧﯨﯩﯪﯫﯬﯭﯮﯯﯰﯱﯲﯳﯴﯵﯶﯷﯸﯹﯺﯻﯼ ﯽ ​

Så gå til ham og si: ’Vi er utsendinger fra din Herre! Send Israels barn med oss, og plag dem ikke. Vi er kommet til deg med et jærtegn fra Herren! Fred være med den som følger ledelsen!

Verse 48

ﯾﯿﰀﰁﰂﰃﰄﰅﰆﰇ ﰈ ​

Det er blitt åpenbart for oss at straffen rammer den som holder den for løgn og vender seg bort.’»

Verse 49

ﰉﰊﰋﰌ ﰍ ​

Farao sa: «Og hvem er så deres Herre da, Moses?»

Verse 50

ﰎﰏﰐﰑﰒﰓﰔﰕﰖ ﰗ ​

Han svarte: «Vår Herre er den som gav alt sin skapning, og deretter gav ledelse.»

Verse 51

ﰘﰙﰚﰛﰜ ﰝ ​

Farao sa: «Og hva med de henfarne slektledd?»

Verse 52

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖﭗﭘﭙﭚﭛﭜ ﭝ ​

Han svarte: «Beskjed om dem finnes hos Herren i en Bok. Herren feiler ikke, og glemmer ikke.

Verse 53

ﭞﭟﭠﭡﭢﭣﭤﭥﭦﭧﭨﭩﭪﭫﭬﭭﭮﭯﭰ ﭱ ​

Han som gjorde jorden til et leie for dere, laget veier på kryss og tvers, og sendte vann fra oven, hvorved Vi lar planter av ulike slag komme frem.

Verse 54

ﭲﭳﭴﭵﭶﭷﭸﭹﭺﭻ ﭼ ​

Så spis, og beit deres fe! I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft.

Verse 55

ﭽﭾﭿﮀﮁﮂﮃﮄﮅ ﮆ ​

Av jord har Vi skapt dere, og til den lar vi dere vende tilbake, og av den skal Vi la dere stå frem en gang til.»

Verse 56

ﮇﮈﮉﮊﮋﮌ ﮍ ​

Og Vi viste Farao alle Våre jærtegn. Men han forkastet dem som løgn, og avslo.

Verse 57

ﮎﮏﮐﮑﮒﮓﮔ ﮕ ​

Og han sa: «Moses, du er kommet til oss for å fordrive oss fra vårt land med din trolldom!

Verse 58

ﮖﮗﮘﮙﮚﮛﮜﮝﮞﮟﮠﮡﮢﮣ ﮤ ​

Vi skal sannelig vise deg tilsvarende trolldom! Fastsett et møte for oss begge, som ingen av oss må misligholde, og et passende sted!»

Verse 59

ﮥﮦﮧﮨﮩﮪﮫﮬ ﮭ ​

Moses sa: «Tiden skal være festdagen, og folket må samles tidlig på dagen.»

Verse 60

ﮮﮯﮰﮱﯓﯔ ﯕ ​

Så trakk Farao seg tilbake, og sanket i hop sine kunster og knep. Derpå kom han.

Verse 61

ﯖﯗﯘﯙﯚﯛﯜﯝﯞﯟﯠﯡﯢﯣﯤﯥ ﯦ ​

Moses sa til dem: «Ve dere! Dikt ikke opp løgn mot Gud, så Han tilintetgjør dere ved en straffedom! Den som oppdikter løgn, kommer alltid til kort.»

Verse 62

ﯧﯨﯩﯪﯫ ﯬ ​

De drøftet saken med hverandre og holdt hemmelig råd.

Verse 63

ﯭﯮﯯﯰﯱﯲﯳﯴﯵﯶﯷﯸﯹ ﯺ ​

Farao tok ordet: «Disse to er utvilsomt trollmenn, som vil fordrive dere fra deres land ved trolldommen sin, og gjøre det av med deres utmerkede profesjon.

Verse 64

ﯻﯼﯽﯾﯿﰀﰁﰂﰃﰄﰅ ﰆ ​

Sank i hop alle deres kunster og knep, og stig frem på rad. Den som vinner i dag, skal det visselig gå godt!»

Verse 65

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖﭗﭘﭙﭚﭛ ﭜ ​

De sa: «Skal du kaste, Moses, eller skal vi kaste først?»

Verse 66

ﭝﭞﭟﭠﭡﭢﭣﭤﭥﭦﭧﭨﭩ ﭪ ​

Han svarte: «Nei, kast dere.» Og sannelig, det så ut for ham som om deres taustumper og staver fór omkring ved trolldommen deres.

Verse 67

ﭫﭬﭭﭮﭯ ﭰ ​

Og Moses kjente frykt i sitt indre.

Verse 68

ﭱﭲﭳﭴﭵﭶ ﭷ ​

Men Vi sa til ham: «Vær ikke redd! Du er ovenpå!

Verse 69

ﭸﭹﭺﭻﭼﭽﭾﭿﮀﮁﮂﮃﮄﮅﮆﮇﮈﮉ ﮊ ​

Kast det du har i din høyre hånd, og det vil sluke alt de har laget i stand. For det de har laget i stand er bare trolldomskunster, og en trollmann går det ikke godt, hvor han enn ferdes.»

Verse 70

ﮋﮌﮍﮎﮏﮐﮑﮒ ﮓ ​

Og trollmennene kastet seg ned i ærefrykt, og sa: «Vi tror på Arons og Mose Herre.»

Verse 71

ﮔﮕﮖﮗﮘﮙﮚﮛﮜﮝﮞﮟﮠﮡﮢﮣﮤﮥﮦﮧﮨﮩﮪﮫﮬﮭﮮﮯ ﮰ ​

Da sa Farao: «Tror dere på ham før jeg har gitt tillatelse? Så han er deres læremester som har lært dere trolldom! Jeg skal sannelig hugge av hender og føtter i kryss på dere, og derpå korsfeste dere på palmestammer. Dere skal sannelig få vite hvem av oss som er hardest, og mest vedholdende når det gjelder straff!»

Verse 72

ﮱﯓﯔﯕﯖﯗﯘﯙﯚﯛﯜﯝﯞﯟﯠﯡﯢﯣﯤﯥﯦ ﯧ ​

De svarte: «Vi kan ikke gi deg fortrinn fremfor det vi har sett av klare bevis, fremfor Ham som har skapt oss! Treff avgjørelse slik du vil. Du avgjør bare livet på jorden.

Verse 73

ﯨﯩﯪﯫﯬﯭﯮﯯﯰﯱﯲﯳﯴﯵﯶ ﯷ ​

Vi tror på vår Herre, at Han må tilgi våre feiltrinn, og det du har tvunget oss til av trolldom. Gud er best og mest vedvarende.»

Verse 74

ﯸﯹﯺﯻﯼﯽﯾﯿﰀﰁﰂﰃﰄ ﰅ ​

Den som trer frem for Herren som synder, har helvete i vente, hvor man verken kan leve eller dø.

Verse 75

ﰆﰇﰈﰉﰊﰋﰌﰍﰎﰏ ﰐ ​

Men den som trer frem for Ham som troende, og som har levd rettskaffent, disse når de høyeste stadier,

Verse 76

ﰑﰒﰓﰔﰕﰖﰗﰘﰙﰚﰛﰜﰝ ﰞ ​

Edens haver, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli. Dette er deres lønn, som renser seg.

Verse 77

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖﭗﭘﭙﭚﭛﭜﭝﭞﭟﭠﭡﭢ ﭣ ​

Vi inspirerte Moses: «Dra av gårde nattestid med mine tjenere, og lag en tørr vei for dem gjennom havet! Frykt ikke å bli innhentet, og vær ikke redd.»

Verse 78

ﭤﭥﭦﭧﭨﭩﭪﭫ ﭬ ​

Farao forfulgte dem med sin hær, men de ble oppslukt av havet.

Verse 79

ﭭﭮﭯﭰﭱ ﭲ ​

Farao førte sitt folk vill, og ledet dem ikke rett.

Verse 80

ﭳﭴﭵﭶﭷﭸﭹﭺﭻﭼﭽﭾﭿﮀ ﮁ ​

Israels barn, Vi reddet dere fra deres fiende! Og Vi sluttet pakt med dere på fjellet Sinais høyre side, og sendte manna og vaktler til dere!

Verse 81

ﮂﮃﮄﮅﮆﮇﮈﮉﮊﮋﮌﮍﮎﮏﮐﮑﮒﮓ ﮔ ​

«Spis av det gode som vi har sendt dere til underhold, men overdriv ikke deri, så dere rammes av Min vrede. Den som rammes av Min vrede, havner i avgrunnen.

Verse 82

ﮕﮖﮗﮘﮙﮚﮛﮜﮝ ﮞ ​

Men Jeg viser tilgivelse mot den som angrer og tror og gjør det rette, og så finner ledelsen.»

Verse 83

ﮟﮠﮡﮢﮣﮤ ﮥ ​

Han sa: «Hva har fått deg til å haste av sted, Moses, bort fra ditt folk?»

Verse 84

ﮦﮧﮨﮩﮪﮫﮬﮭﮮ ﮯ ​

Han svarte: «Folket følger mine spor. Jeg hastet hen til Deg, Herre, for at Du skal bli tilfreds.»

Verse 85

ﮰﮱﯓﯔﯕﯖﯗﯘﯙ ﯚ ​

Han sa: «Vi har satt ditt folk på prøve i ditt fravær, og samaritaneren har ført dem på gale veier.»

Verse 86

ﯛﯜﯝﯞﯟﯠﯡﯢﯣﯤﯥﯦﯧﯨﯩﯪﯫﯬﯭﯮﯯﯰﯱﯲﯳﯴﯵﯶ ﯷ ​

Og Moses vendte tilbake til sitt folk, sint og bedrøvet, og sa: «Mitt folk, har ikke Herren gitt dere et vakkert løfte? Falt den fastsatte tid dere lang? Eller ville dere at Herrens vrede skulle ramme dere, siden dere har brutt det dere lovte meg?»

Verse 87

ﯸﯹﯺﯻﯼﯽﯾﯿﰀﰁﰂﰃﰄﰅﰆ ﰇ ​

De svarte: «Vi har ikke brutt det vi lovte deg på eget initiativ, men vi var nedlesset av byrden av folkets smykker, og så kastet vi dem inn i ilden. Det gjorde samaritaneren også.»

Verse 88

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖﭗﭘﭙﭚﭛﭜ ﭝ ​

Og han brakte ut for dem en brekende kalvefigur, og de sa: «Dette er vår gud og Mose gud! Han har bare glemt ham!»

Verse 89

ﭞﭟﭠﭡﭢﭣﭤﭥﭦﭧﭨﭩ ﭪ ​

Så de da ikke at den ikke kunne svare på tiltale, og at den verken kunne gjøre dem skade eller gagn?

Verse 90

ﭫﭬﭭﭮﭯﭰﭱﭲﭳﭴﭵﭶﭷﭸﭹﭺﭻ ﭼ ​

Og Aron hadde tidligere sagt til dem: «Mitt folk, dette er bare en prøve for dere. Deres Herre er den Barmhjertige! Så følg meg, og vær lydige mot min ordre.»

Verse 91

ﭽﭾﭿﮀﮁﮂﮃﮄﮅ ﮆ ​

Men de svarte: «Vi vil holde oss til den til Moses kommer tilbake til oss.»

Verse 92

ﮇﮈﮉﮊﮋﮌﮍ ﮎ ​

Da sa Moses: «Hør Aron, hva hindret deg, da du så dem slå inn på gale veier, i å følge meg?

Verse 93

ﮏﮐﮑﮒﮓ ﮔ ​

Har du vært ulydig mot min ordre?»

Verse 94

ﮕﮖﮗﮘﮙﮚﮛﮜﮝﮞﮟﮠﮡﮢﮣﮤﮥﮦﮧ ﮨ ​

Han svarte: «Kjære bror, slipp skjegget og hodet mitt! Jeg var redd du ville si: ’Du har splittet Israels barn, og ikke passet på det jeg sa.’»

Verse 95

ﮩﮪﮫﮬ ﮭ ​

Moses sa: «Og hva har du å si, samaritaner?»

Verse 96

ﮮﮯﮰﮱﯓﯔﯕﯖﯗﯘﯙﯚﯛﯜﯝﯞ ﯟ ​

Og han svarte: «Jeg har sett hva de ikke kunne se. Jeg tok opp en håndfull jord fra Sendebudets spor, og strødde den utover. Det var en tanke som kom over meg.»

Verse 97

ﯠﯡﯢﯣﯤﯥﯦﯧﯨﯩﯪﯫﯬﯭﯮﯯﯰﯱﯲﯳﯴﯵﯶﯷﯸﯹﯺﯻﯼﯽﯾ ﯿ ​

Da sa Moses: «Forsvinn! Det skal være din lodd i livet å rope ut: ’Ikke rør meg.’ Et møte forestår deg som du ikke kan unndra deg. Se på din gud som du så ivrig holdt deg til! Vi skal brenne den opp, og så strø dens aske på havet!

Verse 98

ﰀﰁﰂﰃﰄﰅﰆﰇﰈﰉﰊﰋﰌ ﰍ ​

Deres Gud er Gud alene, uten Ham finnes ingen gud! Han omfatter alt i sin visdom.»

Verse 99

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖﭗﭘﭙﭚﭛﭜﭝﭞ ﭟ ​

På denne måten forteller Vi deg beretninger fra forgangne tider, og Vi har gitt deg en formaning fra Oss.

Verse 100

ﭠﭡﭢﭣﭤﭥﭦﭧ ﭨ ​

Den som snur seg bort fra den, vil få en byrde å bære på oppstandelsens dag,

Verse 101

ﭩﭪﭫﭬﭭﭮﭯﭰ ﭱ ​

og for alltid vil de være under den. Det er en sørgelig byrde for dem på oppstandelsens dag!

Verse 102

ﭲﭳﭴﭵﭶﭷﭸﭹﭺ ﭻ ​

På den dag det støtes i basunen, samler Vi synderne,

Verse 103

ﭼﭽﭾﭿﮀﮁ ﮂ ​

vilt stirrende, mens de hvisker til hverandre: «Vi var da bare en ukes tid i graven?»

Verse 104

ﮃﮄﮅﮆﮇﮈﮉﮊﮋﮌﮍﮎ ﮏ ​

Vi vet godt hva de vil si. De mest eksemplariske i sin levemåte sier: «Vi var der bare en dags tid.»

Verse 105

ﮐﮑﮒﮓﮔﮕﮖ ﮗ ​

De spør deg om fjellenes skjebne, svar: «Herren vil pulverisere dem helt

Verse 106

ﮘﮙﮚ ﮛ ​

og etterlate dem som en eneste slette,

Verse 107

ﮜﮝﮞﮟﮠﮡ ﮢ ​

uten bølger eller ujevnhet.»

Verse 108

ﮣﮤﮥﮦﮧﮨﮩﮪﮫﮬﮭﮮﮯﮰ ﮱ ​

På denne dag følger de oppstandne utroperen som ikke godtar krokveier. Stemmene dempes ydmykt fremfor den Barmhjertige. Du hører bare subbingen av nakne føtter.

Verse 109

ﯓﯔﯕﯖﯗﯘﯙﯚﯛﯜﯝﯞ ﯟ ​

På denne dag nytter det ikke å legge inn godt ord for noen, med mindre den Barmhjertige går med på det, og da i ordelag som Han er tilfreds med.

Verse 110

ﯠﯡﯢﯣﯤﯥﯦﯧﯨﯩ ﯪ ​

Han vet hva som foreligger før dem, og etter dem, men de kan ikke mestre det med sin kunnskap.

Verse 111

ﯫﯬﯭﯮﯯﯰﯱﯲﯳﯴﯵ ﯶ ​

Ansiktene bøyer seg ydmykt frem for den Levende, den Evige. Den som bærer uretts skyld kommer til kort.

Verse 112

ﯷﯸﯹﯺﯻﯼﯽﯾﯿﰀﰁ ﰂ ​

Men den som lever rettskaffent, og er troende, skal ikke frykte urettferdighet eller tilsidesettelse.

Verse 113

ﰃﰄﰅﰆﰇﰈﰉﰊﰋﰌﰍﰎﰏﰐ ﰑ ​

Således har Vi åpenbart den som en arabisk Koran. I den har Vi snudd og vendt på advarslene, så menneskene må vise gudsfrykt, eller at den må skape ettertanke hos dem.

Verse 114

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖﭗﭘﭙﭚﭛﭜﭝﭞﭟﭠﭡﭢﭣ ﭤ ​

Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Ha ikke hastverk med Koranen til dens åpenbaring til deg er fullbyrdet, og si: «Herre, la meg tilta i visdom!»

Verse 115

ﭥﭦﭧﭨﭩﭪﭫﭬﭭﭮﭯ ﭰ ​

Vi gjorde fordum en avtale med Adam. Men han glemte. Vi fant ikke hos ham fasthet.

Verse 116

ﭱﭲﭳﭴﭵﭶﭷﭸﭹ ﭺ ​

Da Vi befalte englene: «Fall ned for Adam,» kastet alle seg ned, unntatt Iblis. Han nektet,

Verse 117

ﭻﭼﭽﭾﭿﮀﮁﮂﮃﮄﮅﮆ ﮇ ​

og Vi sa: «Adam, dette er en fiende for deg og din hustru. La ham ikke drive dere ut av paradisets have, så du blir ulykkelig.

Verse 118

ﮈﮉﮊﮋﮌﮍﮎ ﮏ ​

For der trenger du verken å føle deg sulten eller naken,

Verse 119

ﮐﮑﮒﮓﮔﮕ ﮖ ​

verken tørst eller under solens brann.»

Verse 120

ﮗﮘﮙﮚﮛﮜﮝﮞﮟﮠﮡﮢﮣ ﮤ ​

Så hvisket Satan til ham: «Adam, skal jeg vise deg til evighetens tre, og en maktstilling som ikke forringes?»

Verse 121

ﮥﮦﮧﮨﮩﮪﮫﮬﮭﮮﮯﮰﮱﯓﯔﯕ ﯖ ​

Og begge spiste av det. Så ble deres kjønn klart for dem, og de begynte å feste på seg av havens løv. Adam var ulydig mot Herren, og kom på villstrå.

Verse 122

ﯗﯘﯙﯚﯛﯜ ﯝ ​

Men så utvalgte Herren ham, vendte seg mot ham i nåde og gav ham ledelse.

Verse 123

ﯞﯟﯠﯡﯢﯣﯤﯥﯦﯧﯨﯩﯪﯫﯬﯭﯮﯯﯰﯱ ﯲ ​

Han sa: «Kom dere ned herfra begge to, alle, og dere mennesker skal være hverandres fiender! Men det vil komme ledelse fra Meg, og den som følger Min ledelse, farer ikke vill og blir ikke ulykkelig.

Verse 124

ﯳﯴﯵﯶﯷﯸﯹﯺﯻﯼﯽﯾ ﯿ ​

Men den som vender seg bort fra Min formaning, vil få et liv i trengsel, og på oppstandelsens dag vil Vi oppvekke ham blind.»

Verse 125

ﰀﰁﰂﰃﰄﰅﰆﰇ ﰈ ​

Han vil spørre: «Herre, hvorfor har Du oppvekket meg blind, jeg som var seende?»

Verse 126

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖﭗﭘﭙ ﭚ ​

Og Han vil svare: «Slik er det. Vårt ord kom til deg, og du glemte det. Slik blir du i dag glemt.»

Verse 127

ﭛﭜﭝﭞﭟﭠﭡﭢﭣﭤﭥﭦﭧ ﭨ ​

Slik belønner Vi de lettsindige, som ikke tror på Herrens ord. Straffen i det hinsidige er ytterst streng, og varig.

Verse 128

ﭩﭪﭫﭬﭭﭮﭯﭰﭱﭲﭳﭴﭵﭶﭷﭸﭹﭺ ﭻ ​

Er det ikke en pekepinn for menneskene hvor mange slektledd vi har latt gå til grunne før dem, på hvis boplasser de nå kan vandre omkring? I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft.

Verse 129

ﭼﭽﭾﭿﮀﮁﮂﮃﮄ ﮅ ​

Om det ikke forelå et ord fra Herren, og en fastsatt frist, ville det tilsvarende vært iverksatt.

Verse 130

ﮆﮇﮈﮉﮊﮋﮌﮍﮎﮏﮐﮑﮒﮓﮔﮕﮖﮗﮘﮙﮚ ﮛ ​

Bær med tålmod det de sier, og lov og pris Herren før solens oppgang og dens nedgang. Lov og pris Ham i nattetimene og ved dagens grenser, så du må være velbehagelig.

Verse 131

ﮜﮝﮞﮟﮠﮡﮢﮣﮤﮥﮦﮧﮨﮩﮪﮫﮬﮭﮮ ﮯ ​

La ikke dine øyne dvele ved det Vi lar noen nyte, som pryd for jordelivet, for derved å sette dem på prøve. Herrens underhold er bedre, og mer varig.

Verse 132

ﮰﮱﯓﯔﯕﯖﯗﯘﯙﯚﯛﯜﯝﯞﯟ ﯠ ​

Pålegg dine å forrette bønnen, og vær selv vedholdende i den. Vi ber ikke deg om underhold. Det er Vi som underholder deg! Det endelige utfall er til gudsfryktens gunst.

Verse 133

ﯡﯢﯣﯤﯥﯦﯧﯨﯩﯪﯫﯬﯭﯮ ﯯ ​

Folk sier: «Hvorfor bringer han oss ikke et tegn fra sin Herre?» Har de ikke fått klar beskjed om det som står på de gamle skriftblader?

Verse 134

ﯰﯱﯲﯳﯴﯵﯶﯷﯸﯹﯺﯻﯼﯽﯾﯿﰀﰁﰂ ﰃ ​

Hadde Vi utslettet dem ved en straffedom før profeten, ville de visselig sagt: «Herre, hvorfor sendte Du oss ikke et sendebud, så vi kunne fulgt Ditt ord før ydmykelse og skam rammet oss?»

Verse 135

ﰄﰅﰆﰇﰈﰉﰊﰋﰌﰍﰎﰏ ﰐ ​

Si: «Alle venter, så vent også dere. Dere vil få vite hvem som sogner til den strake vei, som er på rett vei!»