Traducerea Surei فصّلت în النرويجية din Norwegian - Norwegian translation
Verse 1
ﭑ
ﭒ
Ha Mim
Verse 2
ﭓﭔﭕﭖ
ﭗ
En åpenbaring fra den Barmhjertige, den Nåderike,
Verse 3
en Bok, hvis ord er klargjort som en arabisk Koran, for mennesker som har innsikt,
Verse 4
med godt budskap og advarsler, men de fleste vender seg bort, og de hører ikke.
Verse 5
De sier: «Våre hjerter er tildekket mot det du kaller oss til, og det er tunghørthet i våre ører, og et slør mellom oss og deg. Gjør det du gjør. Vi gjør det vi gjør.»
Verse 6
Si: «Jeg er bare et vanlig menneske som dere. Meg er åpenbart at deres Gud er én Gud, så ta rett vei til Ham, og be Ham om tilgivelse! Ve over avgudsdyrkerne,
Verse 7
som ikke gir det rituelle bidrag, og fornekter det hinsidige!
Verse 8
Men de som tror, og lever rettskaffent, de får den lønn som tilkommer dem.»
Verse 9
Si: «Fornekter dere virkelig Ham, som skapte jorden på to dager, og gir Ham likemenn?» Han er all verdens Herre!
Verse 10
Han plasserte de faste fjell høyt opp på den, og velsignet den, og anordnet en levemåte på den på fire dager, til alle som søker på like fot.
Verse 11
Så drog Han til himmelen, som var røyk og damp, og sa til den og til jorden: «Kom igjen, godvillig eller motvillig!» De svarte: «Vi kommer godvillig.»
Verse 12
Og Han gjorde dem ferdig som syv himler på to dager, og Han inngav hver himmel dens oppgave. Vi prydet den nederste himmel med lysbluss, også til vern. Dette er anordningen til den Mektige, den Allvitende.
Verse 13
Om de vender seg bort, så si: «Jeg advarer dere mot et tordenskrall, lik det som rammet Ad og Thamod.»
Verse 14
Da deres sendebud kom til dem fra alle kanter: «Dyrk ingen annen enn Gud!» Da svarte de: «Om Herren hadde villet, ville Han sikkert sendt ned engler! Vi tror ikke på det budskap dere er sendt med.»
Verse 15
Hva Ad angår, så viste de uberettiget hovmod på jorden, og sa: «Hvem er større enn oss i makt?» Hadde de da ikke innsett at Gud, som skapte dem, var større enn dem i makt? Og de fornektet Vårt ord.
Verse 16
Vi sendte over dem en rasende vind i uhellsvangre dager for å la dem smake fornedrelsens straff i jordelivet. Men straffen i det hinsidige er mer fornedrende, og de kan ikke hjelpes.
Verse 17
Hva Thamod angår, så gav Vi dem ledelse, men de foretrakk blindhet fremfor ledelse. Så tok den fornedrende straffs tordenskrall dem, for det de hadde fortjent.
Verse 18
ﯬﯭﯮﯯﯰ
ﯱ
Men Vi reddet dem som trodde og var gudfryktige.
Verse 19
På den dag, når Guds fiender samles hen til Ilden gruppevis,
Verse 20
og når de så når frem til den, vil deres ører, øyne og hud bære vitnemål mot dem om hva de bedrev.
Verse 21
Og de vil si til huden: «Hvorfor vitner dere mot oss?» Den vil svare: «Gud lar oss tale, Han, som får alt til å tale. Han skapte dere første gang, og til Ham må dere vende tilbake.
Verse 22
Dere kunne ikke skjule dere fra at ører, øyne og hud vitner mot dere, men dere trodde at Gud ikke ville få vite stort av det dere gjør.
Verse 23
Og denne deres formodning, som dere hadde om Herren, har brakt dere i fordervelsen, og dere ble av taperne.»
Verse 24
Om de turer frem, så er Ilden husly for dem. Og om de ber om nåde, så blir de ikke hørt.
Verse 25
Vi lot dem få «kamerater», og de pyntet opp for dem, både det de hadde foran seg og bak seg. Så ble ordet realitet for dem, om henfarne samfunn av dsjinner og folk. De var visselig tapere.
Verse 26
De vantro sier: «Hør ikke på denne Koranen! Slå den hen i tomt prat, så kanskje dere vinner frem.»
Verse 27
Men Vi skal visselig la de vantro smake en svær straff! Og la dem få igjen for sine verste handlinger.
Verse 28
Dette er Guds fienders belønning, Ilden. Der har de varig bosted, som belønning for at de fornektet Vårt ord.
Verse 29
Og de vantro vil si: «Herre, vis oss dem som førte oss vill, av dsjinner og mennesker, så vi kan legge dem under våre føtter, så de kan bli av dem dypest nede.»
Verse 30
Men til dem som sier: «Vår Herre er Gud,» og så holder rett kurs, stiger englene ned: «Frykt ikke, og vær ikke bedrøvet! Fryd dere ved paradiset, som er lovet dere.
Verse 31
Vi tar oss av dere i denne verden og den hinsidige. Der vil dere få alt deres hjerter begjærer, og alt dere ber om,
Verse 32
ﭷﭸﭹﭺ
ﭻ
som gjestfrihet fra en som er tilgivende, nåderik.»
Verse 33
Hvem taler vakrere ord enn den som kaller til Gud, lever rettskaffent, og sier: «Jeg har overgitt meg til Gud?»
Verse 34
En god og en ond gjerning er ikke like. Vis det onde tilbake med det som bedre er, og se, den du lever i fiendskap med, blir som en varm venn!
Verse 35
Men dette gis bare dem som viser tålmod. Det gis bare den som har en stor gave.
Verse 36
Om en djevelens provokasjon skulle slite i deg, så søk tilflukt hos Gud. Han er den Hørende, den Allvitende!
Verse 37
Av Hans tegn er natten og dagen, solen og månen. Fall ikke ned for sol og måne, men fall ned for Gud, som skapte dem, om det er Ham dere tilber.
Verse 38
Men om noen er for hovmodige, så lovpriser de som er hos Herren Ham natt og dag, og de blir ikke trette.
Verse 39
Av Hans tegn er at du ser jorden ligge livløs og uanselig, men så sender Vi vann over den, og den kommer til liv, og grønnes. Han, som gir den liv, gir også de døde liv. Han evner alt!
Verse 40
De som forvrir Vårt ord, er ikke skjult for oss. Er vel den som kastes i Ilden bedre enn den som med trygghet står frem på oppstandelsens dag? Gjør hva dere vil! Han ser hva dere gjør.
Verse 41
Se, de som ikke tror på formaningen når den er kommet til dem!
Verse 42
Det er visselig en mektig skrift! Falskhet når den ikke fra noen kant! En åpenbaring fra en som er vis, prisverdig!
Verse 43
Intet blir meddelt deg som ikke er meddelt sendebud før deg. Herren har tilgivelse, og også en smertelig straff.
Verse 44
Hadde Vi gjort den til en Koran på fremmed språk, ville de sagt: «Hvorfor er ikke dens ord gjort forståelige? Et fremmed språk, og en araber?» Si: «Den er ledelse og legedom for dem som tror.» Men de som ikke tror, har tunghørthet i sine ører, og de er blinde for den. De er som folk som kalles fra et sted i det fjerne.
Verse 45
Vi gav Moses skriften, og det ble uenighet om den. Hadde det ikke foreligget et ord fra Herren, ville saken blitt opp- og avgjort mellom dem. De er visselig i betenkelig tvil om den.
Verse 46
Om noen handler rettskaffent, så er det til egen vinning. Om noen handler ondt, så er det til egen belastning. Gud er ikke den som gjør Sine tjenere urett.
Verse 47
Kunnskap om timen beror hos Ham. Ingen frukt kommer ut av sitt hylster, og intet hunkjønn blir svanger eller føder uten Hans viten. På den dag da Han roper til dem: «Hvor er Mine medguder?» Da vil de svare: «Vi forsikrer Deg, ingen av oss kan bevitne det!»
Verse 48
Og det de påkalte tidligere er borte for dem, og de innser at de har ingen utvei.
Verse 49
Mennesket blir ikke trett av å be om godt, men om noe ondt rammer ham, blir han fortvilet og mismodig.
Verse 50
Og lar Vi ham smake en nådesbevisning fra Oss etter motgang har rammet ham, så vil han visselig si: «Dette tilkommer meg! Jeg tror ikke at timen inntreffer. Om jeg bringes tilbake til Herren, får jeg nok det beste hos Ham.» Men da skal Vi visselig fortelle de vantro hva de bedrev, og Vi skal la dem smake en hard straff.
Verse 51
Viser Vi mennesket godhet, vender han seg bort, og trekker seg unna, men når ondt rammer ham, er han full av bønner.
Verse 52
Si: «Hva mener dere? Hvis det kommer fra Gud, og dere så fornekter det? Hvem er mer villfarende enn den som går langt i tross?»
Verse 53
Vi skal vise dem Våre tegn på alle horisonter, og i dem selv, til det blir klart for dem at det er sannhetens realitet. Er det ikke nok at Herren er vitne til alle ting?
Verse 54
Er de da i tvil om møtet med Herren? Er det ikke slik at Han omslutter alle ting?
تقدم القراءة