Norwegian - Norwegian translation වෙතින් النرويجية භාෂාවෙන් සූරා الزمر හි පරිවර්තනය
Verse 1
ﭴﭵﭶﭷﭸﭹ
ﭺ
Skriftens åpenbaring er fra Gud, den Mektige, den Vise.
Verse 2
Vi har åpenbart deg skriften med sannheten, så tjen Gud, idet du vier Ham din religion i oppriktighet.
Verse 3
Tilhører ikke den oppriktige religion Gud? De som har valgt andre venner enn Ham: «Vi dyrker dem bare for at de skal føre oss nærmere Gud,» – Gud vil felle dom mellom dem i det de er uenige om. Gud leder ikke en utakknemlig løgner.
Verse 4
Om Gud ønsket å legge seg til barn, kunne Han ha utvalgt det Han ville, av det Han har skapt. Ære være Ham! Han er Gud, den Ene, den Uovervinnelige.
Verse 5
Han har i sannhet skapt himlene og jorden! Han svøper natten over dagen, og dagen over natten. De begge går med en fastsatt tid. Er ikke Han den Mektige, den Ettergivende?
Han har skapt dere fra ett individ. Av dette laget Han dets make. Og Han har sendt dere åtte husdyr i par. Han skaper dere i deres mødres liv, skapelse etter skapelse i trefoldig mørke. Dette er Gud, deres Herre! Ham tilhører herredømmet. Det er ingen gud utenom Ham. Hvordan kan dere la dere føres bort?
Verse 7
Om dere er utakknemlige, så er Gud uavhengig av dere. Men Han godtar ikke utakknemlighet hos Sine tjenere. Om dere viser takknemlighet, gir Han dere anerkjennelse for dette. Ingen kan bære en annens byrde! Så går deres hjemferd til Herren, og Han vil fortelle dere hva dere bedrev. Han kjenner det som bor i hjertene.
Verse 8
Når trengsel og nød rammer mennesket, påkaller han Herren i botferdighet. Senere, når Han sender ham en av Sine nådesbevisninger, glemmer han hva han tidligere bad om, og gir Gud likemenn for å lede bort fra Hans vei. Si: «Nyt livet i vantro, for en kort tid! Du hører til Ildens folk.»
Verse 9
Eller, den som viser ydmykhet i nattens timer, som faller ned eller står oppreist for Herren i engstelig respekt for det hinsidige, og håper på Herrens nåde. Si: «Er de vel like, de som vet og de som ikke vet?» Kun de som har hjertets forstand viser ettertanke.
Verse 10
Si: «Mine tjenere som tror, frykt Herren. De som handler godt i denne verden får godt igjen. Guds jord er vid. Og de standhaftige vil få sin lønn i fullt monn, uten å regne på det.»
Verse 11
Si: «Jeg er pålagt å tjene Gud i religiøs oppriktighet overfor Ham.
Verse 12
ﭛﭜﭝﭞﭟ
ﭠ
Jeg er pålagt å være den første som gir seg Ham i vold.»
Verse 13
Si: «Jeg frykter en svær dags straff, om jeg skulle være ulydig mot Herren.»
Verse 14
ﭫﭬﭭﭮﭯﭰ
ﭱ
Si: «Gud tjener jeg, og jeg vier Ham i oppriktighet min religion.»
Verse 15
Så dyrk dere hva dere vil utenom Ham! Si: «De virkelige taperne er de som taper seg selv og sin familie på oppstandelsens dag!» Er ikke dette det åpenbare tap?
Verse 16
Under seg og over seg har de lag av ild. Slik setter Gud skrekk i Sine tjenere! «Mine tjenere, frykt Meg!»
Verse 17
Men de som holder seg unna avguder, og dyrkingen av dem, og vender seg i bot til Gud, for dem er godt i vente! Så gi Mine tjenere det gode budskap,
Verse 18
de som lytter til ordet og følger dets beste anvisninger. Disse er det som Gud veileder. Disse har hjertets forstand.
Verse 19
Men den, overfor hvem straffens ord blir realitet, kan du redde ham som er i Ilden?
Verse 20
Men de som frykter Herren, dem venter høye saler over saler, hvor bekker sildrer. Det er Guds løfte. Gud sviker ikke Sitt løfte.
Verse 21
Du har vel sett at Gud sender vann fra oven, og Han leder det frem til kilder på jorden? Så frembringer Han grøde av forskjellig slag. Siden visner den, og du ser den gulne, og så gjør Han den til sprø strå. I dette er visselig påminnelse for dem som har hjertets forstand.
Verse 22
Men den hvis hjerte Gud har åpnet for islam, så han vandrer i Herrens lys? Stakkars dem hvis hjerter er forherdet mot å komme Gud i hu! Disse er langt på villstrå.
Verse 23
Gud har åpenbart det skjønneste budskap, en Bok med indre samklang i sin hovedsak, som får dem som frykter Gud til å grøsse. Så blir huden og hjertene myke ved tanken på Gud. Dette er Guds ledelse. Ved denne leder Han dem Han vil. Den Gud lar seile sin egen sjø har ingen veileder.
Verse 24
Hva med den som prøver å verge ansiktet mot straffens onde på oppstandelsens dag? Da det blir sagt til de onde: «Smak nå det dere har fortjent.»
Verse 25
De som levde før dem, holdt sannhet for løgn, men så kom straffen over dem fra et hold de ikke ante,
Verse 26
og Gud lot dem smake fornedrelse i jordelivet. Men straffen i det hinsidige er visselig større, om de bare hadde visst.
Verse 27
Vi har laget all slags sammenligninger for folk i denne Koran, så de måtte komme til ettertanke.
Verse 28
En arabisk Koran, uten noe skjevt og vridd, så de måtte vise gudsfrykt.
Verse 29
Gud har laget en lignelse om en mann som tilhører uenige partnere, og en mann som tilhører bare én mann. Står disse to likt? Gud være lovet! Men folk flest ved ikke.
Verse 30
ﰁﰂﰃﰄ
ﰅ
Du skal dø, og de skal også dø.
Verse 31
Så på oppstandelsens dag kan dere tviste med hverandre fremfor Herren.
Verse 32
Og hvem gjør større urett enn den som lyver mot Gud, og fornekter det sanne når det er kommet til ham? Er det ikke i helvete husly for de vantro?
Verse 33
Men den som kommer med det sanne og som stadfester det,
Verse 34
disse er de gudfryktige. De får alt de ønsker seg hos Herren. Dette er deres lønn som handler vel,
Verse 35
for Gud stryker ut deres dårligste gjerninger, og gir dem deres lønn for det beste de har gjort.
Verse 36
Er ikke Gud tilstrekkelig for Hans tjener? Men de forsøker å skremme deg med andre enn Ham. Den Gud lar seile sin egen sjø, har ingen veileder!
Verse 37
Men den som Gud veileder, har ingen som kan føre ham vill. Er ikke Gud mektig, Herre over gjengjeldelsen?
Verse 38
Om du spør dem: «Hvem skapte himlene og jorden?» Så vil de si: «Gud.» Si: «Hva mener dere da med de dere påkaller utenom, kan de fjerne hans nød? Eller om Han vil sende meg en nådesbevisning, kan de holde tilbake Hans nåde.» Si: «Gud er nok for meg! På Ham skal de som søker fortrøstning forlate seg.»
Verse 39
Si: «Mitt folk, dere får handle som dere kan.
Verse 40
Jeg handler også. Dere vil få å vite hvem som rammes av en straff som gjør ham til skamme, og hvem en varig straff overgår.
Verse 41
Vi har visselig åpenbart deg skriften med sannheten til menneskene. Den som lar seg veilede, gjør det til eget beste. Den som går på vidvanke, gjør det til egen belastning. Du har ikke ansvar for dem.
Verse 42
Gud tar til seg sjelene ved deres død, og også den som ikke er død, i dens søvn. Han holder tilbake den Han har bestemt døden for, og setter de andre fri til bestemt tid. I dette er visselig jærtegn for mennesker som tenker etter.
Verse 43
Har de funnet noen til å tale deres sak, utenom Gud? Si: ’Og det selv om de ikke formår det ringeste, og intet forstår?’
Verse 44
Si: ’De virksomme ord beror alle hos Gud! Hans er herredømmet over himmel og jord! Og til Ham blir dere brakt tilbake.’»
Verse 45
Når Gud omtales, alene, krymper hjertene seg hos dem som ikke tror på det hinsidige. Men hvis medgudene nevnes, da gleder de seg!
Verse 46
Si: «Herre Gud, himlenes og jordens skaper, Du som kjenner det skjulte og det åpenbare, Du vil dømme mellom Dine tjenere i det de var uenige.»
Verse 47
Om de urettferdige eide alt som på jorden er, og like meget til, så ville de tilby det som løsepenger fra straffens onde på oppstandelsens dag! De vil få se fra Gud det de aldri regnet med.
Verse 48
De vil få se det onde de har pådratt deg, og det de drev ap med ringer dem inn.
Verse 49
Når trengsel og ulykke kommer over mennesket, så påkaller han Oss. Men når Vi så viser ham nåde, så sier han: «Dette har jeg bare fått på grunn av kunnskap.» Nei, det er en prøvelse, men folk flest vet det ikke.
Verse 50
De som levde før dem, har allerede sagt det samme, og alt de hadde ervervet, hjalp dem ikke.
Verse 51
Men det onde de hadde pådratt seg, rammet dem! Og de som nå handler ondt, vil bli rammet av det onde de pådrar seg, de kan ikke forpurre noe!
Verse 52
De vet vel at Gud gir rikelig av sine gaver til den Han vil, eller begrenser? I dette er jærtegn for folk som tror.
Verse 53
Si: «Dere Mine tjenere, som har vist lettsindighet som vil ramme dere selv, fortvil ikke for Guds nåde. Gud vil forlate alle synder, Han er den Ettergivende, den Nåderike.
Verse 54
Vend dere i bot til Herren, og overgi dere til Ham, før straffen er over dere. For da kan dere ikke hjelpes.
Verse 55
Følg det beste, som er åpenbart for dere fra Herren, før straffen kommer over dere plutselig, uten at dere aner noe.
Verse 56
For at ingen må si: ’Trøste meg for det jeg forsømte overfor Gud! Jeg var visselig av dem som spottet,’
Verse 57
– eller si: ’Hvis bare Gud hadde ledet meg, ville jeg vært av de gudfryktige,’
Verse 58
– eller si når han ser straffen: ’Å, kunne jeg bare vende tilbake, så jeg kunne bli av dem som handler vel!’»
Verse 59
«Å nei, Mitt ord kom til deg, og så kalte du det løgn, og viste hovmod og var vantro.»
Verse 60
På oppstandelsens dag vil du se dem som løp mot Gud med mørke ansikter. Er det ikke i helvete husly for de hovmodige?
Verse 61
Men Gud vil frelse dem som viste gudsfrykt, for deres innsats! Ondt skal ikke røre dem, ei heller skal de sørge.
Verse 62
Gud er alle tings skaper! Han tar seg av alle ting!
Verse 63
Ham tilhører himlenes og jordens nøkler. De som fornekter Guds ord, disse er taperne.
Verse 64
Si: «Vil dere pålegge meg å dyrke noen annen enn Gud, dere uvitende?»
Verse 65
Det er åpenbart for deg, og dem som levde før deg: «Hvis du gir Gud medguder, er visselig dine gjerninger til fånyttes, og du vil bli blant taperne.»
Verse 66
ﯟﯠﯡﯢﯣﯤ
ﯥ
Nei. Gud skal du tjene, og vis takknemlighet!
Verse 67
Folk verdsetter ikke Gud med hans sanne verdi! Hele jorden blir en håndfull for Ham på oppstandelsens dag, og himlene blir rullet opp i Hans høyre! Ære være Ham! Høyt hevet er Han over det de setter ved Hans side.
Verse 68
Det støtes i basunen, og alle som er i himlene og på jord faller som rammet av lynet, unntatt den Gud bestemmer. Så støtes det annen gang, og se, de er stående og ser seg om.
Verse 69
Jorden vil stråle i Herrens lys! Regnskapsboken legges på plass, og profetene og vitnene bringes frem. Og det vil bi avsagt dom blant menneskene med rettferd, og de vil ikke lide urett!
Verse 70
Enhver skal få full belønning for det han har gjort. Han kjenner vel til hva de gjør.
Verse 71
De vantro drives i skarer til helvete, og når de kommer dit, åpnes dets porter, og vokterne vil si til dem: «Kom det ingen sendebud til dere fra deres egen krets, for å fremlese Herrens ord for dere, og advare dere mot denne dags møte?» De vil svare: «Jo!» men straffens ord er nå blitt realitet for den vantro.
Verse 72
Man sier: «Gå inn gjennom helvetes porter for der å være og bli!»
Verse 73
Men de som frykter Herren, føres i skarer til paradisets have, og når de kommer dit, åpnes deres porter, og vokterne vil si til dem: «Fred være med dere! Dere har gjort godt, så kom inn i haven, for der å være og bli!»
Verse 74
Og de vil si: «Gud skje lov og pris! Han har oppfylt sitt løfte til oss og gitt oss jorden i arv! Vi kan slå oss ned hvor vi ønsker i haven!» Hvilken herlig lønn for dem som strever!
Verse 75
Og du vil se englene kretsende om tronen, idet de synger Herrens pris. Og det vil bli avsagt dom blant dem med rettferd, og det lyder: «Gud være lovet, all verdens Herre!»
تقدم القراءة