Norwegian - Norwegian translation kitabından النرويجية dilinde Enbiya Suresi suresinin çevirisi
Verse 1
Regnskapsdagen nærmer seg for menneskene, men i sorgløshet vender de seg bort.
Verse 2
Ingen ny formaning fra Herren kommer til dem uten at de lytter lekende og lett om hjertet.
Verse 3
De urettferdige hvisker til hverandre: «Dette er jo bare et vanlig menneske som dere! Vil dere godta trolldom med åpne øyne?»
Verse 4
Sendebudet sier: «Herren vet hva som sies i himmel og på jord. Han er den Hørende, den Allvitende.»
Verse 5
Men de sier: «Dette er et virvar av drømmer! Han har oppdiktet det! Han er en skald! La Ham bringe oss et tegn, som de gamle profeter var utstyrt med.»
Verse 6
Ingen by før deres tid har Vi ødelagt, som trodde. Vil de da ikke tro?
Verse 7
Før deg sendte Vi også menn som Vi gav åpenbaringer. Bare spør de folk som har formaningen (jøder og kristne), om dere ikke vet det.
Verse 8
Men Vi gav profetene ikke legemer som ikke trengte mat, og de var ikke udødelige.
Verse 9
Men Vi innfridde Vårt løfte til dem, og reddet dem, og dem Vi bestemte, og tilintetgjorde de lettsindige.
Verse 10
Nå har Vi åpenbart for dere en skriftens bok med deres formaning. Vil dere da ikke forstå?
Verse 11
Hvor mang en by full av urett har Vi ikke lagt i grus, og latt andre folk fremstå?
Verse 12
Når de ante Vårt straffetiltak, så flyktet de over hals og hode, ut av dem.
Verse 13
Noen sa: «Flykt ikke! Vend tilbake til det vellevnet dere nøt og deres boliger, at dere kan avlegge regnskap.»
Verse 14
ﭯﭰﭱﭲﭳ
ﭴ
Andre sa: «Trøste oss, vi levde i urett!»
Verse 15
Og deres roping fortsatte til Vi meiet dem ned, og de lå der sluknet i døden.
Verse 16
Vi skapte ikke himmel og jord og det som mellom dem er for moro skyld.
Verse 17
Om Vi ønsket å finne tidsfordriv, kunne Vi finne det hos Oss selv, om så var.
Verse 18
Tvert imot, Vi vil slynge det ekte mot forgjengelighetens verdiløshet, og knuse dens hode, og se, den forgår! Ve over dere for det dere fremholder.
Verse 19
Ham tilhører alle i himlene og på jord! De som er i Hans nærhet føler seg ikke for store til å tjene Ham, og de slapper ikke av.
Verse 20
ﮰﮱﯓﯔﯕ
ﯖ
De priser Ham natt og dag, uten opphold.
Verse 21
Mon de har hentet guder fra jorden som gjenoppvekker de døde?
Verse 22
Om det fantes i himlene og på jord guddommer andre enn Gud, ville himlene og jorden gå under. Så ære være Gud, tronens Herre, langt borte fra alt de fremholder!
Verse 23
ﯮﯯﯰﯱﯲﯳ
ﯴ
Han står ikke til ansvar for hva Han gjør, men de står til ansvar!
Verse 24
Har de lagt seg til guder utenom Ham? Si: «Legg frem deres bevis! Dette er mine samtidiges og de henfarnes formaning! Men folk flest kjenner ikke sannheten, og vender seg bort.»
Verse 25
Vi sendte aldri noe sendebud før deg uten at Vi gav ham denne åpenbaring: «Det er ingen gud unntatt Meg! Så tjen meg!»
Verse 26
De sier: «Den Barmhjertige har lagt seg til barn.» Ære være Ham! De er tvert imot beærede tjenere – englene!
Verse 27
ﭬﭭﭮﭯﭰﭱ
ﭲ
De griper ikke ordet før Ham, og de utfører Hans ordrer.
Verse 28
Han vet hva de har foran seg og etter seg, og de legger ikke inn ord for noen, unntatt for dem som har Hans velbehag, og de skjelver av ærefrykt for Ham.
Verse 29
Og om noen av dem skulle si: «Jeg er en gud utenom Ham,» så ville Vi lønne ham for dette med helvete. Slik lønner Vi de urettferdige.
Verse 30
Innser ikke de vantro at himlene og jorden var tetteste masse, og at Vi skilte dem? Og av vannet frembrakte Vi alt levende. Vil de da ikke tro?
Verse 31
Vi satte på jorden de faste fjell, så den ikke skulle vakle, og laget på den veipassasjer, så menneskene måtte finne frem.
Verse 32
Og himmelen har Vi gjort til et vel bevart tak. Men de vender seg bort fra Våre jærtegn.
Verse 33
Han er det, som har skapt natt og dag og sol og måne som begge svømmer i sin bane.
Verse 34
Vi har ikke gitt noe menneskelig vesen før deg udødelighet. Om du dør, skulle vel de være udødelige?
Verse 35
Alle må smake døden. Vi setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og så bringes dere tilbake til Oss.
Verse 36
Når de vantro ser deg, driver de ap med deg: «Er dette han som omtaler gudene våre?» Men den Barmhjertiges omtale tror de ikke på.
Verse 37
Menneskene ble skapt med hast i seg. Jeg skal vise dere Mine tegn, men mas ikke på Meg.
Verse 38
De sier: «Og når skal så denne trusselen realiseres? Om dere snakker sant?»
Verse 39
Kjente bare de vantro den tid da de verken kan berge ansikt eller rygg mot Ilden, og de ikke hjelpes kan!
Verse 40
Nei, den kommer over dem plutselig og lamslår dem, og de er ute av stand til å avverge den. Og ikke får de utsettelse.
Verse 41
Det ble drevet ap med sendebud før din tid. Men de som hånet dem, ble grepet nettopp av det de drev ap med!
Verse 42
Si: «Hvem skal beskytte dere mot den Barmhjertiges natt og dag?» Allikevel vender de seg bort fra Herrens formaning.
Verse 43
Eller har de guder utenom oss som kan forsvare dem? Disse kan ikke hjelpe seg selv, og de gis ingen beskyttelse mot Oss.
Verse 44
Vi gav dem selv og deres fedre gode dager til deres liv syntes dem langt. Ser de da ikke at Vi er kommet til jorden, og gjør grensene trangere? Er vel de seierherrene?
Verse 45
Si: «Jeg gir dere bare en advarsel med åpenbaringen.» Men de døve hører ikke ropet når de advares.
Verse 46
Men om et pust av Herrens straff rører dem, så vil de si: «Trøste oss! Vi gjorde urett!»
Verse 47
Vi skal sette opp riktige vektskåler til oppstandelsens dag, så ingen skal lide den minste urett. Og selv om det har et sennepskorns vekt, skal Vi trekke det frem. Vi er fullgode til å holde avregning.
Verse 48
Vi gav Moses og Aron kriteriet for ondt og godt, og lys og formaning for de gudfryktige,
Verse 49
som frykter Herren i det skjulte, og bever for timen.
Verse 50
Dette er en velsignet formaning som Vi har åpenbart. Vil dere da ikke vite noe av den?
Verse 51
Tidligere gav Vi Abraham hans rettskaffenhet, for Vi kjente ham.
Verse 52
Han sa til sin far og sitt folk: «Hva er dette for billedstøtter som dere holder dere til?»
Verse 53
ﯔﯕﯖﯗﯘ
ﯙ
Og de svarte: «Vi fant at våre fedre dyrket dem.»
Verse 54
Da sa han: «Da har både dere og deres fedre vært i klar villfarelse.»
Verse 55
De svarte: «Er du kommet til oss med sannhet, eller farer du med spøk?»
Verse 56
Han sa: «Nei, deres Herre er himlenes og jordens Herre, Han som skapte dem, og jeg bærer vitnesbyrd om dette.
Verse 57
Ved Gud! Jeg skal sannelig lure deres avguder, så snart dere har snudd ryggen til og gått!»
Verse 58
Så slo han dem i småstykker, unntatt en stor en som de hadde, så de kunne vende tilbake til denne.
Verse 59
De sa: «Hvem har gjort dette med våre guder? Han må være en illgjerningsmann!»
Verse 60
Noen sa: «Vi har hørt en ung mann omtale dem, han kalles Abraham.»
Verse 61
Da sa de: «Bring ham for folkets øyne, kanskje de kan avgi vitnemål.»
Verse 62
ﭴﭵﭶﭷﭸﭹ
ﭺ
De spurte: «Er det du som har gjort dette med våre guder, Abraham?»
Verse 63
Han svarte: «Nei, det var denne storkaren blant dem som gjorde det. Bare spør dem, om de kan si noe.»
Verse 64
Så gikk de i seg selv, og sa: «Sannelig, vi gjør urett.»
Verse 65
Men så snudde de tvert om: «Du vet godt at disse ikke kan tale!»
Verse 66
Og han svarte: «Vil dere da tjene i Guds sted noe som verken kan gagne eller skade dere det ringeste?
Verse 67
Skam over dere og det dere tjener i Guds sted! Vil dere da ikke forstå?»
Verse 68
Da sa de: «Brenn ham, og hjelp gudene deres, om dere skal gjøre noe.»
Verse 69
Da sa Vi: «Ild, vær kjølig og uskadelig for Abraham!»
Verse 70
ﯟﯠﯡﯢﯣ
ﯤ
De forsøkte et knep med ham, men Vi gjorde dem til de største tapere.
Verse 71
Og Vi reddet ham og Lot til det land Vi har velsignet for all verden.
Verse 72
Og Vi gav ham Isak, og dertil Jakob. Og alle gjorde Vi rettferdige,
Verse 73
og til ledere for å rettlede ved Vårt bud. Og Vi inngav dem å gjøre gode gjerninger, å forrette bønnen, og å gi gode gaver. Og de tjente Oss.
Verse 74
Lot gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi reddet ham fra den by som gjorde skjendige ting. De var onde og ugudelige folk.
Verse 75
Vi førte ham inn i Vår nåde. Han var visselig rettferdig.
Verse 76
Og Noa, da han i fordums tid anropte. Vi bønnhørte ham, og reddet ham og hans fra den store trengsel.
Verse 77
Og Vi hjalp ham mot et folk som forkastet Vårt ord. De var onde mennesker, så Vi druknet dem alle sammen.
Verse 78
Og David og Salomo, da de var voldgiftsmenn om åkeren, hvor fremmedes småfe hadde beitet om natten. Vi var vitne til deres avgjørelse.
Verse 79
Vi gav Salomo å forstå saken, og begge gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi fikk fjellene og fuglene sammen med David til å synge Vår pris. Det gjorde Vi!
Verse 80
Og ham lærte Vi å lage dere stridsklær for å beskytte dere mot deres egen vold. Mon dere viser takknemlighet?
Verse 81
Og stormvinden for Salomo! Den blåste på hans bud til det land Vi har velsignet. Vi kjente til alt!
Verse 82
Og også sataner, som dykket etter perler, og også gjorde andre arbeider. Vi passet på dem!
Verse 83
Og Job, da han anropte sin Herre: «Plager er over meg! Ingen er så barmhjertig som Du!»
Verse 84
Så bønnhørte Vi ham, tok bort hans plager, og gav ham til hans familie og andre nærstående, som en nådesbevisning fra Oss, og en formaning til dem som tjener Oss.
Verse 85
Og Ismael, Idris og Dhul Kifl, de var alle standhaftige i tålmod,
Verse 86
Vi førte dem inn i Vår nåde. De var visselig rettferdige.
Verse 87
Og Dhul Nun (Jonas), da han gikk sin vei i sinne, og trodde at Vi aldri ville greie med ham. Så ropte han fra mørket: «Det er ingen annen gud enn Du! Ære være Deg! Jeg har handlet ondt og urett!»
Verse 88
Så bønnhørte Vi ham, og reddet ham fra angsten. Slik redder Vi de troende.
Verse 89
Og Sakarias, da han anropte Herren: «Min Herre, la meg ikke være alene, selv om Du er den beste arving!»
Verse 90
Så bønnhørte Vi ham, og gav ham Johannes, idet Vi satte hans hustru i stand. De kappedes i gode gjerninger, og påkalte Oss i håp og ærefrykt. De var ydmyke overfor Oss.
Verse 91
Og hun (Maria) som beskyttet sin kyskhet. Så innblåste vi vår ånd i henne, og gjorde henne og hennes sønn til et tegn for all verden.
Verse 92
«Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og jeg er deres Herre, så tjen Meg!»
Verse 93
Men de har splittet opp dette anliggende seg imellom. Til Oss vender alle tilbake!
Verse 94
Men den som lever rettskaffent, og tror, hans innsats skal ikke mangle anerkjennelse! Vi selv skriver det opp for ham.
Verse 95
Det hviler et bånd på en by Vi har ødelagt. De skal ikke vende tilbake,
Verse 96
før det åpnes for Gog og Magog, og de strømmer ned fra alle høyder,
Verse 97
og det sanne løfte kommer nær. Da blir de vantro ville i blikket: «Trøste oss! Dette overså vi! Sannelig, vi handlet ondt og urett.»
Verse 98
«Dere og det dere tjente fremfor Gud, skal bli helvetes brensel! Dit skal dere stige ned.»
Verse 99
Om disse var virkelige guder, ville de ikke havnet der. Men der skal de være og bli, alle sammen.
Verse 100
Der skal det bli sukk og stønn, men ingenting hører de der til trøst.
Verse 101
Men de som Vi allerede har gitt det beste, holdes fjernt fra dette.
Verse 102
De hører ikke en lyd derifra, og de skal være og bli i det deres hjerter begjærte.
Verse 103
Den store skrekk skal ikke plage dem, og englene vil ta imot dem: «Dette er deres dag, som dere var lovet!»
Verse 104
Den dag ruller Vi opp himmelen som man ruller opp en beskreven bokrull! Slik som Vi begynte den første skapelse, vil Vi gjøre den om igjen! Dette er et løfte som påligger Oss. Dette vil Vi gjøre.
Verse 105
Og Vi har skrevet ned i salmene, etter formaningen: «Mine rettferdige tjenere skal arve jorden.»
Verse 106
ﮉﮊﮋﮌﮍﮎ
ﮏ
Dette er et budskap til folk som tjener Gud.
Verse 107
ﮐﮑﮒﮓﮔ
ﮕ
Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden.
Verse 108
Si: «Det er åpenbart meg at deres Gud er én Gud. Vil dere overgi dere til Ham?»
Verse 109
Men om de vender seg bort, så si: «Jeg har forkynt for dere alle på like fot. Jeg vet ikke om det dere er stilt i utsikt er nært eller fjernt.
Verse 110
Men Han kjenner det som sies åpent, og det dere skjuler.
Verse 111
Jeg vet ikke, kanskje er det en prøve dere er satt på, en livsnytelse inntil videre?»
Verse 112
Han la til: «Min Herre, døm etter sannheten.» Vår Herre er den Barmhjertige, hvis hjelp må søkes mot det dere påstår.
تقدم القراءة