Norwegian - Norwegian translation dan النرويجية tilida الإنسان surasining tarjimasi
Verse 1
Var det ikke for mennesket en tid da han ikke var noe nevneverdig?
Verse 2
Vi har skapt mennesket av en sæddråpe, en blanding, for å prøve ham, og Vi gav ham hørsel og syn.
Verse 3
Og Vi har ledet ham til veien, enten han er takknemlig eller utakknemlig.
Verse 4
ﯻﯼﯽﯾﯿﰀ
ﰁ
Vi har gjort klar for de vantro kjeder og lenker, og en Ild.
Verse 5
De fromme skal drikke av et beger med en blanding med kamfer,
Verse 6
en kilde som Guds tjenere drikker fra, og som de lar strømme frem rikelig.
Verse 7
De var tro mot sine løfter og fryktet den dag hvis hardhet overalt er på farten.
Verse 8
De gav mat til den fattige, den foreldreløse og fangen, selv om de trengte den.
Verse 9
«Vi bespiser dere bare for Guds skyld, og vi ønsker verken gjengjeldelse eller takk fra dere!
Verse 10
Vi frykter en truende, uhellsvanger dag fra Herren.»
Verse 11
Men Gud har bevart dem fra denne dags hardhet, og har gitt dem fryd og glede,
Verse 12
ﮅﮆﮇﮈﮉ
ﮊ
og belønnet dem for deres standhaftighet med paradisets have, og silkeskrud.
Verse 13
Hvilende der på sine leier møter de verken solens hete eller bitter kulde.
Verse 14
ﮗﮘﮙﮚﮛﮜ
ﮝ
Havens skygger hviler over dem, og fruktklaser henger ydmykt ned.
Verse 15
Det går rundt blant dem sølvkar og krystallbegre,
Verse 16
ﮧﮨﮩﮪﮫ
ﮬ
krystallblankt sølv, fint laget.
Verse 17
ﮭﮮﮯﮰﮱﯓ
ﯔ
Der får de å drikke et beger med ingefærblanding.
Verse 18
ﯕﯖﯗﯘ
ﯙ
fra en kilde der som kalles Salsabil.
Verse 19
Evig unge gutter kretser rundt dem. Når du ser dem, tar du dem for utstrødde perler.
Verse 20
Når du ser deg om, ser du lykksalighet og et herlig rike.
Verse 21
De bærer grønne klær av silke og brokade, og er smykket med sølvarmbånd, og Herren gir dem en ren drikk.
Verse 22
«Dette er deres lønn! Deres innsats møter anerkjennelse.»
Verse 23
ﰅﰆﰇﰈﰉﰊ
ﰋ
Vi har visselig sendt deg Koranen som åpenbaring.
Verse 24
Bær tålmodig Herrens tilskikkelser, og hør ikke etter synderen eller den vantro blant dem,
Verse 25
ﰖﰗﰘﰙﰚ
ﰛ
men kom Herrens navn i hu tidlig og sent.
Verse 26
Og når natten kommer, fall ned for Ham, og pris Ham inn i den dype natt.
Verse 27
Disse mennesker elsker det som iler hen, og kaster bak seg en tung dag.
Verse 28
Vi har skapt dem, og gitt dem deres styrke. Når Vi vil, bytter Vi dem ut med andre i deres sted.
Verse 29
Dette er en formaning, og den som vil, tar veien til sin Herre.
Verse 30
Men dere vil ikke, med mindre Gud vil. Gud vet, er vis.
Verse 31
Han lar dem Han vil gå inn til Hans nåde. Men de urettferdige har Han beredt en smertelig straff!
تقدم القراءة