Ìtumọ̀ Sura الملك ní النرويجية láti Norwegian - Norwegian translation
Verse 1
Velsignelsesrik er Han, i Hans hånd er herredømmet! Han evner alt!
Verse 2
Han er det som skapte død og liv for å prøve dere, hvem av dere som er best i gjerninger. Han er den Mektige, den Ettergivende.
Verse 3
Han er det som skapte syv himler lagvis. Du ser ikke i den Barmhjertiges skapning noen mangler. Blunk med øynene, ser du vel noen revner?
Verse 4
Om du blunker med øynene to ganger, så vender ditt blikk tilbake til deg, svakt og trett.
Verse 5
Vi har prydet den nederste himmel med bluss, og gjort dem til kastevåpen mot satanene. For dem har Vi gjort i stand Ildens straff.
Verse 6
Dem som fornekter sin Herre, venter helvetes straff.
Verse 7
En sørgelig skjebne! Når de kastes inn der, hører de et brøl,
Verse 8
idet det koker opp og er nær ved å sprekke av raseri. Hver gang en flokk kastes inn i det, spør dets voktere dem: «Kom det ingen advarer til dere?»
Verse 9
Og de svarer: «Jo, det kom en advarer til oss, men vi holdt det for løgn, og sa: ’Gud har ikke åpenbart noe! Dere er helt på villspor.’»
Verse 10
Og de tilføyer: «Om vi hadde hørt, eller forstått,
Verse 11
ﯷﯸﯹﯺﯻ
ﯼ
ville vi ikke vært Ildens folk.» De erkjenner sin synd. Bort med Ildens folk!
Verse 12
De som frykter Herren i det skjulte, dem venter tilgivelse og stor lønn.
Verse 13
Om dere holder hemmelig eller gir høylytt til kjenne det dere sier, så vet Han hva som bor i hjertene.
Verse 14
Skulle ikke Han kjenne den Han har skapt? Han er den Uutgrunnelige, den Innsiktsfulle.
Verse 15
Han er det som gjorde jorden underdanig for dere. Så dra rundt på dens overflate og spis av Hans gaver. Til Ham fører oppstandelsen!
Verse 16
Kan dere være sikre på Ham som er i himmelen, at Han ikke lar jorden oppsluke dere, for se, den skjelver?
Verse 17
Kan dere være sikre på Ham som er i Himmelen, at Han ikke sender over dere en skur av småstein, så dere får vite hva Min advarsel innebærer?
Verse 18
De som levde før dem, kalte også sannhet for løgn, og hvordan var vel Min refselse?
Verse 19
Har de ikke sett på fuglene over seg som brer ut sine vinger og slår dem sammen? Intet holder dem oppe, unntatt den Barmhjertige. Han er observant for alle ting.
Verse 20
Hvem er det vel som er som en hærskare som hjelper dere, unntatt den Barmhjertige? De vantro er helt på avveie.
Verse 21
Hvem er det vel som gir dere livets underhold, om Han holder tilbake sitt underhold? Nei, de turer frem i oppsetsighet og motvilje.
Verse 22
Er vel den som går og faller hodekulls, best rettledet, eller den som vandrer raskt på rett vei?
Verse 23
Si: «Han er det som har frembrakt dere og gitt dere hørsel, syn og forstand. Hvor lite dere takker!»
Verse 24
Si: «Han er det som har spredt dere på jorden. Og til Ham vil dere bli samlet inn.»
Verse 25
Så sier de: «Når kommer så denne trussel, om dere snakker sant?»
Verse 26
Si: «Kunnskapen beror hos Gud! Jeg er bare en klar advarer.»
Verse 27
Når de ser at den er nær, formørkes de vantros ansikter, og det lyder: «Dette er det dere etterlyste.»
Verse 28
Si: «Hva synes dere, om Gud utsletter meg og dem som følger meg, eller Han viser oss nåde, hvem skal da beskytte de vantro mot en smertelig straff?»
Verse 29
Si: «Han er den Barmhjertige! Vi tror på Ham, og på Ham forlater vi oss. Dere får snart vite hvem det er, som er klart på villstrå.»
Verse 30
Si: «Hva ville dere synes om deres vann en morgen var sunket ned i jorden, hvem skal da bringe dere rinnende vann?»
تقدم القراءة