Surah Al-Qamar in Norsk
سورة القمر · Verses: 55 · Meccan
Translation: Norwegian - Norwegian translation
-
1
ٱقۡتَرَبَتِ ٱلسَّاعَةُ وَٱنشَقَّ ٱلۡقَمَرُ
Timen kommer nær. Månen spalter seg. -
2
وَإِن يَرَوۡاْ ءَايَةࣰ يُعۡرِضُواْ وَيَقُولُواْ سِحۡرࣱ مُّسۡتَمِرࣱّ
Men om de får se et jærtegn, vender de seg bort og sier: «Mer trolldom!» -
3
وَكَذَّبُواْ وَٱتَّبَعُوٓاْ أَهۡوَآءَهُمۡۚ وَكُلُّ أَمۡرࣲ مُّسۡتَقِرࣱّ
De fornekter sannhet og følger egne meninger, men alle ting står fast. -
4
وَلَقَدۡ جَآءَهُم مِّنَ ٱلۡأَنۢبَآءِ مَا فِيهِ مُزۡدَجَرٌ
Det er kommet til deres kunnskap meddelelser med et avskrekkende innhold, -
5
حِكۡمَةُۢ بَٰلِغَةࣱۖ فَمَا تُغۡنِ ٱلنُّذُرُ
med dyp visdom, men advarsler hjelper ikke. -
6
فَتَوَلَّ عَنۡهُمۡۘ يَوۡمَ يَدۡعُ ٱلدَّاعِ إِلَىٰ شَيۡءࣲ نُّكُرٍ
Så vend deg bort fra dem! Den dag når utroperen kaller inn til en fryktelig ting, -
7
خُشَّعًا أَبۡصَٰرُهُمۡ يَخۡرُجُونَ مِنَ ٱلۡأَجۡدَاثِ كَأَنَّهُمۡ جَرَادࣱ مُّنتَشِرࣱ
med nedslåtte blikk vil de komme frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper, -
8
مُّهۡطِعِينَ إِلَى ٱلدَّاعِۖ يَقُولُ ٱلۡكَٰفِرُونَ هَٰذَا يَوۡمٌ عَسِرࣱ
med halsen utstrakt mot utroperen. De vantro vil si: «Dette er en hard dag!» -
9
۞ كَذَّبَتۡ قَبۡلَهُمۡ قَوۡمُ نُوحࣲ فَكَذَّبُواْ عَبۡدَنَا وَقَالُواْ مَجۡنُونࣱ وَٱزۡدُجِرَ
Noas folk fornektet sannhet før dem, og kalte Vår tjener for løgner, og sa: «Mannen er besatt!» Han ble forjaget. -
10
فَدَعَا رَبَّهُۥٓ أَنِّي مَغۡلُوبࣱ فَٱنتَصِرۡ
Men han ropte til Herren: «Jeg er underlegen, så hjelp til Du!» -
11
فَفَتَحۡنَآ أَبۡوَٰبَ ٱلسَّمَآءِ بِمَآءࣲ مُّنۡهَمِرࣲ
Så åpnet Vi himmelens porter for strømmende vann, -
12
وَفَجَّرۡنَا ٱلۡأَرۡضَ عُيُونࣰا فَٱلۡتَقَى ٱلۡمَآءُ عَلَىٰٓ أَمۡرࣲ قَدۡ قُدِرَ
og lot kilder bryte frem av jorden, og vannene møttes som bestemt var. -
13
وَحَمَلۡنَٰهُ عَلَىٰ ذَاتِ أَلۡوَٰحࣲ وَدُسُرࣲ
Og Vi bar ham på et skip med planker og nagler, -
14
تَجۡرِي بِأَعۡيُنِنَا جَزَآءࣰ لِّمَن كَانَ كُفِرَ
som seilte for Våre øyne, en belønning for en som høstet utakk. -
15
وَلَقَد تَّرَكۡنَٰهَآ ءَايَةࣰ فَهَلۡ مِن مُّدَّكِرࣲ
Vi etterlot det som et jærtegn. Men er det noen som vil la seg formane? -
16
فَكَيۡفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ
Hvordan var vel Min straff og Min advarsel? -
17
وَلَقَدۡ يَسَّرۡنَا ٱلۡقُرۡءَانَ لِلذِّكۡرِ فَهَلۡ مِن مُّدَّكِرࣲ
Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? -
18
كَذَّبَتۡ عَادࣱ فَكَيۡفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ
Ad forkastet, og hvordan var vel Min straff og Min advarsel? -
19
إِنَّآ أَرۡسَلۡنَا عَلَيۡهِمۡ رِيحࣰا صَرۡصَرࣰا فِي يَوۡمِ نَحۡسࣲ مُّسۡتَمِرࣲّ
Vi sendte over dem en hylende vind på en dag fylt av ulykke! -
20
تَنزِعُ ٱلنَّاسَ كَأَنَّهُمۡ أَعۡجَازُ نَخۡلࣲ مُّنقَعِرࣲ
Den sopte menneskene med seg som stammer av opprevne palmetrær. -
21
فَكَيۡفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ
Hvordan var vel Min straff og Min advarsel? -
22
وَلَقَدۡ يَسَّرۡنَا ٱلۡقُرۡءَانَ لِلذِّكۡرِ فَهَلۡ مِن مُّدَّكِرࣲ
Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? -
23
كَذَّبَتۡ ثَمُودُ بِٱلنُّذُرِ
Thamod forkastet advarslene, og sa: -
24
فَقَالُوٓاْ أَبَشَرࣰا مِّنَّا وَٰحِدࣰا نَّتَّبِعُهُۥٓ إِنَّآ إِذࣰا لَّفِي ضَلَٰلࣲ وَسُعُرٍ
«Skal vi følge et vanlig menneske fra vår egen krets? Da ville vi sannelig befinne oss i villfarelse og galskap. -
25
أَءُلۡقِيَ ٱلذِّكۡرُ عَلَيۡهِ مِنۢ بَيۡنِنَا بَلۡ هُوَ كَذَّابٌ أَشِرࣱ
Er formaningen blitt overlatt ham av oss alle? Nei, han er en frekk løgner.» -
26
سَيَعۡلَمُونَ غَدࣰا مَّنِ ٱلۡكَذَّابُ ٱلۡأَشِرُ
Men, i morgen skal de få vite hvem som er den frekke løgner! -
27
إِنَّا مُرۡسِلُواْ ٱلنَّاقَةِ فِتۡنَةࣰ لَّهُمۡ فَٱرۡتَقِبۡهُمۡ وَٱصۡطَبِرۡ
Vi skal sende kamelhoppen som en prøvelse for dem. Så følg med, og bevar tålmodigheten! -
28
وَنَبِّئۡهُمۡ أَنَّ ٱلۡمَآءَ قِسۡمَةُۢ بَيۡنَهُمۡۖ كُلُّ شِرۡبࣲ مُّحۡتَضَرࣱ
Fortell dem at vannet skal fordeles blant dem, hver rasjon i sin tid. -
29
فَنَادَوۡاْ صَاحِبَهُمۡ فَتَعَاطَىٰ فَعَقَرَ
Så ropte de på sin anfører, og han tok og lemlestet henne. -
30
فَكَيۡفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ
Hvordan var vel Min straff og Min advarsel? -
31
إِنَّآ أَرۡسَلۡنَا عَلَيۡهِمۡ صَيۡحَةࣰ وَٰحِدَةࣰ فَكَانُواْ كَهَشِيمِ ٱلۡمُحۡتَظِرِ
Vi sendte over dem et eneste skrik, og de ble som tørt gjerdemateriale! -
32
وَلَقَدۡ يَسَّرۡنَا ٱلۡقُرۡءَانَ لِلذِّكۡرِ فَهَلۡ مِن مُّدَّكِرࣲ
Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? -
33
كَذَّبَتۡ قَوۡمُ لُوطِۭ بِٱلنُّذُرِ
Lots folk forkastet advarslene. -
34
إِنَّآ أَرۡسَلۡنَا عَلَيۡهِمۡ حَاصِبًا إِلَّآ ءَالَ لُوطࣲۖ نَّجَّيۡنَٰهُم بِسَحَرࣲ
Vi sendte over dem en skur av småstein, unntatt Lots familie. Vi reddet dem ved daggry. -
35
نِّعۡمَةࣰ مِّنۡ عِندِنَاۚ كَذَٰلِكَ نَجۡزِي مَن شَكَرَ
Som en nåde fra Oss. Slik belønner Vi den takknemlige. -
36
وَلَقَدۡ أَنذَرَهُم بَطۡشَتَنَا فَتَمَارَوۡاْ بِٱلنُّذُرِ
Han hadde jo advart dem mot at Vi skulle slå til, men de tvilte på advarslene. -
37
وَلَقَدۡ رَٰوَدُوهُ عَن ضَيۡفِهِۦ فَطَمَسۡنَآ أَعۡيُنَهُمۡ فَذُوقُواْ عَذَابِي وَنُذُرِ
De hadde bedt ham overlevere sine gjester, så Vi slo dem med blindhet: «Smak nå Min straff og Min advarsel!» -
38
وَلَقَدۡ صَبَّحَهُم بُكۡرَةً عَذَابࣱ مُّسۡتَقِرࣱّ
Om morgenen kom over dem den bestemte straff, -
39
فَذُوقُواْ عَذَابِي وَنُذُرِ
«Smak Min straff og Min advarsel!» -
40
وَلَقَدۡ يَسَّرۡنَا ٱلۡقُرۡءَانَ لِلذِّكۡرِ فَهَلۡ مِن مُّدَّكِرࣲ
Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? -
41
وَلَقَدۡ جَآءَ ءَالَ فِرۡعَوۡنَ ٱلنُّذُرُ
Advarslene kom også til Faraos folk. -
42
كَذَّبُواْ بِـَٔايَٰتِنَا كُلِّهَا فَأَخَذۡنَٰهُمۡ أَخۡذَ عَزِيزࣲ مُّقۡتَدِرٍ
De forkastet Våre tegn, alle sammen. Så tok Vi dem fatt med et mektig, effektivt grep. -
43
أَكُفَّارُكُمۡ خَيۡرࣱ مِّنۡ أُوْلَٰٓئِكُمۡ أَمۡ لَكُم بَرَآءَةࣱ فِي ٱلزُّبُرِ
Er de vantro blant dere mer enn disse? Eller har dere fribrev i skriftene? -
44
أَمۡ يَقُولُونَ نَحۡنُ جَمِيعࣱ مُّنتَصِرࣱ
Eller hevder de: «Vi er folk som finner hjelp?» -
45
سَيُهۡزَمُ ٱلۡجَمۡعُ وَيُوَلُّونَ ٱلدُّبُرَ
Skaren skal bli slått, og de vil vende ryggen til flukt. -
46
بَلِ ٱلسَّاعَةُ مَوۡعِدُهُمۡ وَٱلسَّاعَةُ أَدۡهَىٰ وَأَمَرُّ
Nei, timen er fastsatt tid for dem, og timen er hard og bitter. -
47
إِنَّ ٱلۡمُجۡرِمِينَ فِي ضَلَٰلࣲ وَسُعُرࣲ
Sannelig, synderne befinner seg i villfarelse og galskap. -
48
يَوۡمَ يُسۡحَبُونَ فِي ٱلنَّارِ عَلَىٰ وُجُوهِهِمۡ ذُوقُواْ مَسَّ سَقَرَ
Den dag når de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak nå berøringen med Ilden!» -
49
إِنَّا كُلَّ شَيۡءٍ خَلَقۡنَٰهُ بِقَدَرࣲ
Vi har visselig skapt alt med beregning. -
50
وَمَآ أَمۡرُنَآ إِلَّا وَٰحِدَةࣱ كَلَمۡحِۭ بِٱلۡبَصَرِ
Vårt bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet. -
51
وَلَقَدۡ أَهۡلَكۡنَآ أَشۡيَاعَكُمۡ فَهَلۡ مِن مُّدَّكِرࣲ
Vi har utslettet deres likemenn, men finnes det noen som lar seg formane? -
52
وَكُلُّ شَيۡءࣲ فَعَلُوهُ فِي ٱلزُّبُرِ
Alt de har gjort finnes i bøkene, -
53
وَكُلُّ صَغِيرࣲ وَكَبِيرࣲ مُّسۡتَطَرٌ
alt stort og smått er notert. -
54
إِنَّ ٱلۡمُتَّقِينَ فِي جَنَّٰتࣲ وَنَهَرࣲ
De gudfryktige skal være i paradisets haver, blant bekker, -
55
فِي مَقۡعَدِ صِدۡقٍ عِندَ مَلِيكࣲ مُّقۡتَدِرِۭ
på en sikker plass hos en effektiv konge.