Surah 'Abasa in Norsk
سورة عبس · Verses: 42 · Meccan
Translation: Norwegian - Norwegian translation
-
1
عَبَسَ وَتَوَلَّىٰٓ
Han rynket pannen og vendte seg bort -
2
أَن جَآءَهُ ٱلۡأَعۡمَىٰ
fordi den blinde kom til ham. -
3
وَمَا يُدۡرِيكَ لَعَلَّهُۥ يَزَّكَّىٰٓ
Men hva vet du, kanskje vil han rense seg, -
4
أَوۡ يَذَّكَّرُ فَتَنفَعَهُ ٱلذِّكۡرَىٰٓ
eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham? -
5
أَمَّا مَنِ ٱسۡتَغۡنَىٰ
Men den som er seg selv nok, -
6
فَأَنتَ لَهُۥ تَصَدَّىٰ
ham tar du vel imot, -
7
وَمَا عَلَيۡكَ أَلَّا يَزَّكَّىٰ
skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg. -
8
وَأَمَّا مَن جَآءَكَ يَسۡعَىٰ
Men den som kommer til deg full av iver -
9
وَهُوَ يَخۡشَىٰ
og frykt, -
10
فَأَنتَ عَنۡهُ تَلَهَّىٰ
ham overser du. -
11
كَلَّآ إِنَّهَا تَذۡكِرَةࣱ
Nei sannelig, dette er en påminnelse, -
12
فَمَن شَآءَ ذَكَرَهُۥ
og den som vil, legger seg den på minne, -
13
فِي صُحُفࣲ مُّكَرَّمَةࣲ
på ærverdige blad, -
14
مَّرۡفُوعَةࣲ مُّطَهَّرَةِۭ
opphøyde og rene, -
15
بِأَيۡدِي سَفَرَةࣲ
ved skriveres hender, -
16
كِرَامِۭ بَرَرَةࣲ
edle og fromme. -
17
قُتِلَ ٱلۡإِنسَٰنُ مَآ أَكۡفَرَهُۥ
Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er! -
18
مِنۡ أَيِّ شَيۡءٍ خَلَقَهُۥ
Av hva har Han vel skapt ham? -
19
مِن نُّطۡفَةٍ خَلَقَهُۥ فَقَدَّرَهُۥ
Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham. -
20
ثُمَّ ٱلسَّبِيلَ يَسَّرَهُۥ
Derpå har Han lagt til rette hans vei. -
21
ثُمَّ أَمَاتَهُۥ فَأَقۡبَرَهُۥ
Så lar Han ham dø og bringer ham i graven. -
22
ثُمَّ إِذَا شَآءَ أَنشَرَهُۥ
Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham. -
23
كَلَّا لَمَّا يَقۡضِ مَآ أَمَرَهُۥ
Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham! -
24
فَلۡيَنظُرِ ٱلۡإِنسَٰنُ إِلَىٰ طَعَامِهِۦٓ
Så la da mennesket betrakte sin føde! -
25
أَنَّا صَبَبۡنَا ٱلۡمَآءَ صَبࣰّا
Vi har latt vannet strømme rikelig, -
26
ثُمَّ شَقَقۡنَا ٱلۡأَرۡضَ شَقࣰّا
og så laget Vi små sprekker i jorden. -
27
فَأَنۢبَتۡنَا فِيهَا حَبࣰّا
Og i dem har Vi latt korn vokse, -
28
وَعِنَبࣰا وَقَضۡبࣰا
og vinstokker og grønnsaker, -
29
وَزَيۡتُونࣰا وَنَخۡلࣰا
oliven og palmer -
30
وَحَدَآئِقَ غُلۡبࣰا
og trefylte haver -
31
وَفَٰكِهَةࣰ وَأَبࣰّا
og frukt, og fôr, -
32
مَّتَٰعࣰا لَّكُمۡ وَلِأَنۡعَٰمِكُمۡ
til glede for dere og deres fe. -
33
فَإِذَا جَآءَتِ ٱلصَّآخَّةُ
Men når drønnet kommer! -
34
يَوۡمَ يَفِرُّ ٱلۡمَرۡءُ مِنۡ أَخِيهِ
På denne dag flyr mannen bort fra sin bror, -
35
وَأُمِّهِۦ وَأَبِيهِ
sin mor og sin far, -
36
وَصَٰحِبَتِهِۦ وَبَنِيهِ
sin hustru og sine barn. -
37
لِكُلِّ ٱمۡرِيࣲٕ مِّنۡهُمۡ يَوۡمَئِذࣲ شَأۡنࣱ يُغۡنِيهِ
På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt. -
38
وُجُوهࣱ يَوۡمَئِذࣲ مُّسۡفِرَةࣱ
På denne dag vil det være ansikter som stråler, -
39
ضَاحِكَةࣱ مُّسۡتَبۡشِرَةࣱ
og ler og er fulle av fryd. -
40
وَوُجُوهࣱ يَوۡمَئِذٍ عَلَيۡهَا غَبَرَةࣱ
På denne dag vil det være ansikter fylt av støv -
41
تَرۡهَقُهَا قَتَرَةٌ
og dekket av mørke: -
42
أُوْلَٰٓئِكَ هُمُ ٱلۡكَفَرَةُ ٱلۡفَجَرَةُ
Disse er de vantro, de syndefulle.