Oversettelse av Sura الحجر på النرويجية fra Norwegian - Norwegian translation
Verse 1
Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord.
Verse 2
Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud.
Verse 3
La dem spise og fornøye seg og leve i håpet, de får snart å vite!
Verse 4
Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse.
Verse 5
Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den.
Verse 6
Men de sier: «Du som har fått formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt!
Verse 7
Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?»
Verse 8
Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da får de ingen henstand!
Verse 9
Vi har åpenbart formaningen, og Vi passer på den.
Verse 10
Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper.
Verse 11
Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr.
Verse 12
ﮰﮱﯓﯔﯕ
ﯖ
Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter.
Verse 13
De trodde ikke på den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forelå.
Verse 14
Om Vi hadde åpnet en port i himmelen for dem, så de når som helst kunne stige opp gjennom den,
Verse 15
så ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!»
Verse 16
Vi har satt stjernebildene på himmelen, og prydet den for dem som beskuer den.
Verse 17
ﭙﭚﭛﭜﭝ
ﭞ
Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan,
Verse 18
unntatt den som stjeler seg til å lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme.
Verse 19
Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell på den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem på den,
Verse 20
og gitt dere, og dem dere ikke trenger å forsørge, en levemåte der.
Verse 21
Det finnes intet som ikke har sitt forrådskammer hos Oss, men Vi sender det bare ned i bestemte mål.
Verse 22
Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Så gir Vi dere det å drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring.
Verse 23
ﮕﮖﮗﮘﮙﮚ
ﮛ
Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven.
Verse 24
Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist.
Verse 25
Herren vil samle dem. Han er vis, Han vet.
Verse 26
Vi skapte mennesket av fuktig leire.
Verse 27
Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild.
Verse 28
En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire!
Verse 29
Når Jeg har formet ham ferdig og innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.»
Verse 30
ﯶﯷﯸﯹ
ﯺ
Og englene falt ham til fote.
Verse 31
Unntatt Iblis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de andre.
Verse 32
Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?»
Verse 33
Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.»
Verse 34
ﭦﭧﭨﭩﭪ
ﭫ
Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet!
Verse 35
ﭬﭭﭮﭯﭰﭱ
ﭲ
Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!»
Verse 36
ﭳﭴﭵﭶﭷﭸ
ﭹ
Han svarte: «Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!»
Verse 37
ﭺﭻﭼﭽ
ﭾ
Gud sa: «Du får frist
Verse 38
ﭿﮀﮁﮂ
ﮃ
til en viss tids dag.»
Verse 39
Han svarte: «Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen,
Verse 40
ﮏﮐﮑﮒ
ﮓ
unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.»
Verse 41
ﮔﮕﮖﮗﮘ
ﮙ
Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg,
Verse 42
men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!»
Verse 43
ﮦﮧﮨﮩ
ﮪ
Helvete skal bli møtested for dem alle.
Verse 44
Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem.
Verse 45
ﯕﯖﯗﯘﯙ
ﯚ
Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder:
Verse 46
ﯛﯜﯝ
ﯞ
«Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.»
Verse 47
Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre på myke benker.
Verse 48
Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra.
Verse 49
Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Nåderike,
Verse 50
ﯻﯼﯽﯾﯿ
ﰀ
men at Min straff er den smertelige straff.
Verse 51
ﰁﰂﰃﰄ
ﰅ
Og fortell dem om Abrahams gjester.
Verse 52
Da de trådte inn til ham, hilste de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!»
Verse 53
De sa: «Vær ikke redd! Vi har godt nytt til deg om en forstandig gutt.»
Verse 54
Da svarte han: «Bringer dere meg godt nytt, skjønt høy alder har nådd meg? Hvilket godt nytt bringer dere?»
Verse 55
De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt. Gi ikke opp håpet!»
Verse 56
Han svarte: «Hvem gir vel opp håpet om Herrens nåde, unntatt de som farer vill?»
Verse 57
ﭽﭾﭿﮀﮁ
ﮂ
Han fortsatte: «Og hva er så deres anliggende, dere utsendinger?»
Verse 58
ﮃﮄﮅﮆﮇﮈ
ﮉ
De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere,
Verse 59
ﮊﮋﮌﮍﮎﮏ
ﮐ
unntatt Lots familie. Dem skal vi redde alle sammen,
Verse 60
ﮑﮒﮓﮔﮕﮖ
ﮗ
unntatt hans kone. Vi har bestemt det slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.»
Verse 61
ﮘﮙﮚﮛﮜ
ﮝ
Da utsendingene kom til Lots hus, sa han:
Verse 62
ﮞﮟﮠﮡ
ﮢ
«Dere er fremmedfolk?»
Verse 63
Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg med det som de alltid tvilte på.
Verse 64
ﮫﮬﮭﮮ
ﮯ
Vi kommer til deg med sannheten, og vi er sannferdige.
Verse 65
Dra av gårde, du og dine, i en nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere må snu seg tilbake. Gå dit dere befales.»
Verse 66
Og Vi meddelte ham denne beslutning, så de vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste mann.
Verse 67
ﯪﯫﯬﯭ
ﯮ
Byens innvånere innfant seg med tegn på glede, og han sa:
Verse 68
ﯯﯰﯱﯲﯳﯴ
ﯵ
«Dette er mine gjester, gjør meg ikke vanære!
Verse 69
ﯶﯷﯸﯹ
ﯺ
Frykt Gud, og bring ikke skam over meg!»
Verse 70
ﯻﯼﯽﯾﯿ
ﰀ
De svarte: «Har vi ikke forbudt deg å ta imot alskens folk?»
Verse 71
ﭑﭒﭓﭔﭕﭖ
ﭗ
Han sa: «Her har dere mine døtre, om dere må gjøre noe galt mot noen.»
Verse 72
ﭘﭙﭚﭛﭜ
ﭝ
Så sant du lever, de var helt blinde i sin rus.
Verse 73
ﭞﭟﭠ
ﭡ
Men skrallet tok dem ved soloppgang.
Verse 74
Vi snudde opp ned på byen, og lot teglstein regne over dem.
Verse 75
ﭫﭬﭭﭮﭯ
ﭰ
Sannelig, i dette er jærtegn for de observante.
Verse 76
ﭱﭲﭳ
ﭴ
Den ligger ved en større vei.
Verse 77
ﭵﭶﭷﭸﭹ
ﭺ
Sannelig, i dette er tegn for de troende.
Verse 78
ﭻﭼﭽﭾﭿ
ﮀ
Folket i skogen var også illgjerningsmenn.
Verse 79
ﮁﮂﮃﮄﮅ
ﮆ
Vi rammet dem med Vår hevn. I begge er klar rettledning.
Verse 80
ﮇﮈﮉﮊﮋ
ﮌ
Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene for løgnere.
Verse 81
ﮍﮎﮏﮐﮑ
ﮒ
Vi brakte dem Vårt ord, men de vendte seg bort fra det.
Verse 82
ﮓﮔﮕﮖﮗﮘ
ﮙ
De hugget seg boliger i fjellene for å være sikre.
Verse 83
ﮚﮛﮜ
ﮝ
Men skrallet tok dem ved morgengry.
Verse 84
ﮞﮟﮠﮡﮢﮣ
ﮤ
Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke.
Verse 85
Vi har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er på alvor. Og timen vil inntreffe. Så bær over, med en vakker overbærenhet.
Verse 86
ﯗﯘﯙﯚﯛ
ﯜ
Herren er Skaperen, den Allvitende.
Verse 87
Vi har gitt deg de syv vers i åpningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran.
Verse 88
La ikke ditt blikk strekke seg mot det Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist på grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende.
Verse 89
ﯵﯶﯷﯸﯹ
ﯺ
Si: «Jeg er en klar advarer.»
Verse 90
ﯻﯼﯽﯾ
ﯿ
Så som Vi har åpenbart om dem som deler opp og gjør
Verse 91
ﭑﭒﭓﭔ
ﭕ
Koranen til et lappverk!
Verse 92
ﭖﭗﭘ
ﭙ
Ved din Herre! Vi skal trekke dem til regnskap alle
Verse 93
ﭚﭛﭜ
ﭝ
sammen for det de har gjort!
Verse 94
ﭞﭟﭠﭡﭢﭣ
ﭤ
Forkynn det du er pålagt, og vend deg bort fra avgudsdyrkerne.
Verse 95
ﭥﭦﭧ
ﭨ
For Vi er tilstrekkelig for deg mot dem som driver ap,
Verse 96
som setter en annen gud ved Guds side. De skal få å vite!
Verse 97
Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier.
Verse 98
ﭻﭼﭽﭾﭿﮀ
ﮁ
Men utrop din Herres pris! Kast deg ned for Ham!
Verse 99
ﮂﮃﮄﮅﮆ
ﮇ
Tjen Herren til den sikre døden når deg.
تقدم القراءة