Oversettelse av Sura الصافات på النرويجية fra Norwegian - Norwegian translation
Verse 1
ﭑﭒ
ﭓ
Ved dem på rad og rekke,
Verse 2
ﭔﭕ
ﭖ
de barskt tilrettevisende,
Verse 3
ﭗﭘ
ﭙ
som leser opp formaningen.
Verse 4
ﭚﭛﭜ
ﭝ
Sannelig, deres Gud er én,
Verse 5
Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre!
Verse 6
ﭦﭧﭨﭩﭪﭫ
ﭬ
Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd,
Verse 7
ﭭﭮﭯﭰﭱ
ﭲ
Og som et vern mot hver opprørsk Satan.
Verse 8
De kan ikke avlytte det himmelske råd, for de angripes fra alle kanter for å forjages,
Verse 9
ﭽﭾﭿﮀﮁ
ﮂ
og de har i vente en varig straff,
Verse 10
unntatt en enkelt som snapper opp litt, og så forfølges av en gnistrende flamme.
Verse 11
Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire!
Verse 12
ﮙﮚﮛ
ﮜ
Nei, du undrer deg, og de spotter.
Verse 13
ﮝﮞﮟﮠ
ﮡ
Når de formanes, husker de ikke,
Verse 14
ﮢﮣﮤﮥ
ﮦ
og når de ser et jærtegn, håner de,
Verse 15
ﮧﮨﮩﮪﮫﮬ
ﮭ
og sier: «Dette er skjær magi!
Verse 16
Når vi er døde og er blitt jord og knokler,
Verse 17
ﯗﯘ
ﯙ
skal vi da gjenoppvekkes, og våre henfarne fedre?»
Verse 18
ﯚﯛﯜﯝ
ﯞ
Si: «Ja, og i all underdanighet.»
Verse 19
Det lyder bare et stort skrik, og så kan de se.
Verse 20
ﯧﯨﯩﯪﯫ
ﯬ
Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»
Verse 21
Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn.
Verse 22
«Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad,
Verse 23
utenom Gud, og før dem til veien til helvete!
Verse 24
ﰆﰇﰈﰉ
ﰊ
Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap.
Verse 25
ﭑﭒﭓﭔ
ﭕ
Hva er i veien med dere, så dere ikke hjelper hverandre?»
Verse 26
ﭖﭗﭘﭙ
ﭚ
Nei, på denne dag kapitulerer de,
Verse 27
ﭛﭜﭝﭞﭟ
ﭠ
går hen til hverandre i samtale og sier:
Verse 28
ﭡﭢﭣﭤﭥﭦ
ﭧ
«Dere pleide å komme til oss fra høyre side?»
Verse 29
ﭨﭩﭪﭫﭬ
ﭭ
Disse svarer: «Nei, dere var så allikevel ikke troende.
Verse 30
Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk.
Verse 31
Nå er Herrens ord realitet for oss, vi får smake det.
Verse 32
ﮂﮃﮄﮅ
ﮆ
Vi forførte dere. Vi var selv på villstrå.»
Verse 33
ﮇﮈﮉﮊﮋ
ﮌ
Denne dag har de alle sin del i straffen.
Verse 34
ﮍﮎﮏﮐ
ﮑ
Slik gjør Vi med synderne,
Verse 35
for når man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod,
Verse 36
ﮝﮞﮟﮠﮡﮢ
ﮣ
og sa: «Skal vi oppgi våre guder for en besatt rimsmed?»
Verse 37
ﮤﮥﮦﮧﮨ
ﮩ
Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene.
Verse 38
ﮪﮫﮬﮭ
ﮮ
Dere skal visselig få smake den smertelige straff,
Verse 39
ﮯﮰﮱﯓﯔﯕ
ﯖ
og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort.
Verse 40
ﯗﯘﯙﯚ
ﯛ
Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
Verse 41
ﯜﯝﯞﯟ
ﯠ
Disse har i vente den omsorg som er kunngjort,
Verse 42
ﯡﯢﯣ
ﯤ
frukt, og de blir gjort ære på
Verse 43
ﯥﯦﯧ
ﯨ
i lykksalighetens haver,
Verse 44
ﯩﯪﯫ
ﯬ
på leier overfor hverandre,
Verse 45
ﯭﯮﯯﯰﯱ
ﯲ
og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde,
Verse 46
ﯳﯴﯵ
ﯶ
rent og velsmakende for dem som drikker,
Verse 47
hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet.
Verse 48
ﯿﰀﰁﰂ
ﰃ
Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk,
Verse 49
ﰄﰅﰆ
ﰇ
de er som velbeskyttede perler.
Verse 50
ﰈﰉﰊﰋﰌ
ﰍ
De vender seg mot hverandre idet de samtaler.
Verse 51
En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa:
Verse 52
ﭑﭒﭓﭔ
ﭕ
’Hører du til dem som holder det for sant?
Verse 53
At når vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen ?’»
Verse 54
ﭞﭟﭠﭡ
ﭢ
Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?»
Verse 55
ﭣﭤﭥﭦﭧ
ﭨ
Så kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier:
Verse 56
ﭩﭪﭫﭬﭭ
ﭮ
«Ved Gud! Du var nær ved å styrte meg i fordervelsen!
Verse 57
ﭯﭰﭱﭲﭳﭴ
ﭵ
Hadde det ikke vært for Herrens nåde, ville jeg måttet møte der.
Verse 58
ﭶﭷﭸ
ﭹ
Skal vi bare dø
Verse 59
ﭺﭻﭼﭽﭾﭿ
ﮀ
vår første død, og ikke bli straffet?
Verse 60
ﮁﮂﮃﮄﮅ
ﮆ
Det er den store seier!
Verse 61
ﮇﮈﮉﮊ
ﮋ
For noe slikt må de strevende streve!»
Verse 62
ﮌﮍﮎﮏﮐﮑ
ﮒ
Hva er å foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete?
Verse 63
ﮓﮔﮕﮖ
ﮗ
Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige.
Verse 64
ﮘﮙﮚﮛﮜﮝ
ﮞ
Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn,
Verse 65
ﮟﮠﮡﮢ
ﮣ
og dets fruktkolber ser ut som satanhoder.
Verse 66
ﮤﮥﮦﮧﮨﮩ
ﮪ
De spiser av det, og fyller sin buk fra det,
Verse 67
og derpå får de et brygg av kokende vann.
Verse 68
ﯔﯕﯖﯗﯘ
ﯙ
Så vender de tilbake til helvetesilden.
Verse 69
ﯚﯛﯜﯝ
ﯞ
De fant sine fedre på villspor.
Verse 70
ﯟﯠﯡﯢ
ﯣ
Men de haster frem i deres spor.
Verse 71
ﯤﯥﯦﯧﯨ
ﯩ
Før dem fór de fleste av deres forfedre vill.
Verse 72
ﯪﯫﯬﯭ
ﯮ
Vi sendte ut blant dem advarere,
Verse 73
ﯯﯰﯱﯲﯳ
ﯴ
men se, hva enden ble for de advarte!
Verse 74
ﯵﯶﯷﯸ
ﯹ
Unntatt Guds oppriktige tjenere.
Verse 75
ﯺﯻﯼﯽﯾ
ﯿ
Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer!
Verse 76
ﰀﰁﰂﰃﰄ
ﰅ
Og Vi reddet ham og hans fra den store nød,
Verse 77
ﭑﭒﭓﭔ
ﭕ
og Vi lot hans etterkommere bli overlevende.
Verse 78
ﭖﭗﭘﭙ
ﭚ
Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:
Verse 79
ﭛﭜﭝﭞﭟ
ﭠ
«Fred over Noa blant all verdens mennesker.»
Verse 80
ﭡﭢﭣﭤ
ﭥ
Slik lønner Vi dem som handler vel!
Verse 81
ﭦﭧﭨﭩ
ﭪ
Han er en av Våre troende tjenere!
Verse 82
ﭫﭬﭭ
ﭮ
Så druknet Vi resten.
Verse 83
ﭯﭰﭱﭲﭳ
ﭴ
Av hans sort var også Abraham,
Verse 84
ﭵﭶﭷﭸﭹ
ﭺ
da han kom til Herren med et rent hjerte, og
Verse 85
ﭻﭼﭽﭾﭿﮀ
ﮁ
sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?
Verse 86
ﮂﮃﮄﮅﮆ
ﮇ
Vil dere på falsk vis ha guder fremfor Gud?
Verse 87
ﮈﮉﮊﮋ
ﮌ
Hva er da deres mening om all verdens Herre?»
Verse 88
ﮍﮎﮏﮐ
ﮑ
Og han kastet et blikk på stjernene, og sa:
Verse 89
ﮒﮓﮔ
ﮕ
«Jeg er nok syk.»
Verse 90
ﮖﮗﮘ
ﮙ
Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham.
Verse 91
ﮚﮛﮜﮝﮞﮟ
ﮠ
Så vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise?
Verse 92
ﮡﮢﮣﮤ
ﮥ
Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?»
Verse 93
ﮦﮧﮨﮩ
ﮪ
Så gikk han innpå dem, og slo dem med sin høyre hånd.
Verse 94
ﮫﮬﮭ
ﮮ
Da kom de løpende hen til ham.
Verse 95
ﮯﮰﮱﯓ
ﯔ
Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til,
Verse 96
ﯕﯖﯗﯘ
ﯙ
skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»
Verse 97
De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»
Verse 98
ﯢﯣﯤﯥﯦ
ﯧ
De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort.
Verse 99
ﯨﯩﯪﯫﯬﯭ
ﯮ
Abraham sa: «Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg.
Verse 100
ﯯﯰﯱﯲﯳ
ﯴ
Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!»
Verse 101
ﯵﯶﯷ
ﯸ
Og Vi bebudet ham en mild sønn.
Verse 102
Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»
Verse 103
ﭑﭒﭓﭔ
ﭕ
Da de hadde underkastet seg påbudet, og han hadde lagt sønnen
Verse 104
ﭖﭗﭘ
ﭙ
med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham!
Verse 105
Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel.
Verse 106
ﭣﭤﭥﭦﭧ
ﭨ
Dette var visselig en klar prøvelse.»
Verse 107
ﭩﭪﭫ
ﭬ
Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer.
Verse 108
ﭭﭮﭯﭰ
ﭱ
Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:
Verse 109
ﭲﭳﭴ
ﭵ
«Fred over Abraham.»
Verse 110
ﭶﭷﭸ
ﭹ
Slik lønner Vi dem som handler vel.
Verse 111
ﭺﭻﭼﭽ
ﭾ
Han var en av Våre troende tjenere.
Verse 112
ﭿﮀﮁﮂﮃ
ﮄ
Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige.
Verse 113
Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar urett.
Verse 114
ﮑﮒﮓﮔﮕ
ﮖ
Vi viste også godhet mot Moses og Aron,
Verse 115
ﮗﮘﮙﮚﮛ
ﮜ
og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød,
Verse 116
ﮝﮞﮟﮠ
ﮡ
og hjalp dem, så de vant seier.
Verse 117
ﮢﮣﮤ
ﮥ
Vi gav dem den tydelige skriften,
Verse 118
ﮦﮧﮨ
ﮩ
og ledet dem på rett vei.
Verse 119
ﮪﮫﮬﮭ
ﮮ
Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord:
Verse 120
ﮯﮰﮱﯓ
ﯔ
«Fred over Moses og Aron!»
Verse 121
ﯕﯖﯗﯘ
ﯙ
Slik lønner Vi dem som handler vel.
Verse 122
ﯚﯛﯜﯝ
ﯞ
De var av Våre troende tjenere.
Verse 123
ﯟﯠﯡﯢ
ﯣ
Elias var også et av sendebudene,
Verse 124
ﯤﯥﯦﯧﯨ
ﯩ
da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt?
Verse 125
ﯪﯫﯬﯭﯮ
ﯯ
Vil dere påkalle Bal, og oppgi den beste skaper?
Verse 126
ﯰﯱﯲﯳﯴ
ﯵ
Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»
Verse 127
ﭑﭒﭓ
ﭔ
Men de holdt ham for løgner, så de vil måtte møte for dommen.
Verse 128
ﭕﭖﭗﭘ
ﭙ
Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
Verse 129
ﭚﭛﭜﭝ
ﭞ
Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord:
Verse 130
ﭟﭠﭡﭢ
ﭣ
«Fred over Elias!»
Verse 131
ﭤﭥﭦﭧ
ﭨ
Slik lønner Vi dem som handler vel.
Verse 132
ﭩﭪﭫﭬ
ﭭ
Han var en av Våre troende tjenere.
Verse 133
ﭮﭯﭰﭱ
ﭲ
Lot var også et av sendebudene,
Verse 134
ﭳﭴﭵﭶ
ﭷ
da Vi reddet ham og alle hans,
Verse 135
ﭸﭹﭺﭻ
ﭼ
unntatt en gammel kone som ble igjen.
Verse 136
ﭽﭾﭿ
ﮀ
Så utslettet Vi de andre.
Verse 137
ﮁﮂﮃﮄ
ﮅ
Dere ferdes forbi dem
Verse 138
ﮆﮇﮈﮉ
ﮊ
sent og tidlig. Vil dere da ikke forstå?
Verse 139
ﮋﮌﮍﮎ
ﮏ
Jonas var også et av sendebudene,
Verse 140
ﮐﮑﮒﮓﮔ
ﮕ
da han flyktet om bord i det fullastede skip,
Verse 141
ﮖﮗﮘﮙ
ﮚ
og kastet lodd med mannskapet, og tapte.
Verse 142
ﮛﮜﮝﮞ
ﮟ
Så slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig.
Verse 143
ﮠﮡﮢﮣﮤ
ﮥ
Hadde han ikke vært av dem som priser Gud,
Verse 144
ﮦﮧﮨﮩﮪﮫ
ﮬ
ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag.
Verse 145
ﮭﮮﮯﮰﮱ
ﯓ
Men Vi kastet ham opp på en øde strand, og han var syk.
Verse 146
ﯔﯕﯖﯗﯘ
ﯙ
Og Vi lot vokse opp over ham en vekst.
Verse 147
ﯚﯛﯜﯝﯞﯟ
ﯠ
Så sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer,
Verse 148
ﯡﯢﯣﯤ
ﯥ
og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre.
Verse 149
ﯦﯧﯨﯩﯪ
ﯫ
Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner?
Verse 150
ﯬﯭﯮﯯﯰﯱ
ﯲ
Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede?
Verse 151
ﯳﯴﯵﯶﯷ
ﯸ
Sier de ikke i sin løgnaktighet:
Verse 152
ﯹﯺﯻﯼ
ﯽ
«Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere!
Verse 153
ﯾﯿﰀﰁ
ﰂ
Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner?
Verse 154
ﭑﭒﭓﭔ
ﭕ
Hva er i veien med deres dømmekraft?
Verse 155
ﭖﭗ
ﭘ
Vil dere ikke tenke etter?
Verse 156
ﭙﭚﭛﭜ
ﭝ
Har dere noen klar autorisasjon?
Verse 157
ﭞﭟﭠﭡﭢ
ﭣ
Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant!
Verse 158
De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for dommen.
Verse 159
ﭰﭱﭲﭳ
ﭴ
Ære være Gud, fjernt borte fra det de påstår.
Verse 160
ﭵﭶﭷﭸ
ﭹ
Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
Verse 161
ﭺﭻﭼ
ﭽ
Dere og det dere tilber,
Verse 162
ﭾﭿﮀﮁ
ﮂ
dere kan ikke forføre noen mot Ham,
Verse 163
ﮃﮄﮅﮆﮇ
ﮈ
unntatt den som vil havne i Ilden.
Verse 164
ﮉﮊﮋﮌﮍﮎ
ﮏ
Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass!
Verse 165
ﮐﮑﮒ
ﮓ
Vi er det, som stiller opp i rad og rekke!
Verse 166
ﮔﮕﮖ
ﮗ
Vi er det, som priser Gud!
Verse 167
ﮘﮙﮚ
ﮛ
Om de nå sa:
Verse 168
ﮜﮝﮞﮟﮠﮡ
ﮢ
«Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne,
Verse 169
ﮣﮤﮥﮦ
ﮧ
så skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.»
Verse 170
ﮨﮩﮪﮫﮬ
ﮭ
Men de forkaster den. De skal få å vite!
Verse 171
ﮮﮯﮰﮱﯓ
ﯔ
Visselig, Vårt ord er tidligere gitt til Våre tjenere, utsendingene,
Verse 172
ﯕﯖﯗ
ﯘ
og de er det som blir ytet hjelp.
Verse 173
ﯙﯚﯛﯜ
ﯝ
Visselig, våre skarer, de vil vinne seieren.
Verse 174
ﯞﯟﯠﯡ
ﯢ
Snu deg vekk fra dem inntil videre,
Verse 175
ﯣﯤﯥ
ﯦ
og hold øye med dem. De skal få se!
Verse 176
ﯧﯨ
ﯩ
Ber de om å få Vår straff påskyndet?
Verse 177
ﯪﯫﯬﯭﯮﯯ
ﯰ
Når den står for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart!
Verse 178
ﯱﯲﯳﯴ
ﯵ
Snu deg vekk fra dem inntil videre,
Verse 179
ﯶﯷﯸ
ﯹ
og hold et øye. De skal få se!
Verse 180
ﯺﯻﯼﯽﯾﯿ
ﰀ
Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de påstår!
Verse 181
ﰁﰂﰃ
ﰄ
Fred over sendebudene!
Verse 182
ﰅﰆﰇﰈ
ﰉ
Lovet være Gud, all verdens Herre!
تقدم القراءة