Oversettelse av Sura طه på النرويجية fra Norwegian - Norwegian translation
Verse 1
ﭵ
ﭶ
Ta Ha
Verse 2
ﭷﭸﭹﭺﭻ
ﭼ
Vi har ikke åpenbart Koranen for deg for å gjøre deg ulykkelig,
Verse 3
ﭽﭾﭿﮀ
ﮁ
men som påminnelse for den som frykter Gud,
Verse 4
ﮂﮃﮄﮅﮆﮇ
ﮈ
og som åpenbaring fra Ham, som skapte jorden og de høye himler.
Verse 5
ﮉﮊﮋﮌ
ﮍ
Den Barmhjertige sitter i ro på tronen.
Verse 6
Ham tilhører alt i himlene og på jord, det som derimellom er, og det som er under jorden.
Verse 7
Tal bare høyt, for Han kjenner det hemmelige selv om det er godt skjult.
Verse 8
Gud, det er ingen gud unntatt Ham. Hans er de vakreste navn.
Verse 9
ﮭﮮﮯﮰ
ﮱ
Har du hørt beretningen om Moses?
Verse 10
Da han fikk se en ild, sa han til sitt husfolk: «Bli her! Jeg har oppdaget en ild. Kanskje jeg kan hente varme fra den, eller jeg kan finne ledelse ved ilden.»
Verse 11
ﯦﯧﯨﯩ
ﯪ
Da han gikk frem til den, lød en stemme: «Moses!
Verse 12
Jeg er Herren! Ta av deg sandalene! Du er i den hellige dal Tuwa.
Verse 13
ﭑﭒﭓﭔﭕ
ﭖ
Jeg har utvalgt deg! Så lytt til det som blir åpenbart!
Verse 14
Jeg er Gud. Det er ingen gud unntatt Meg. Så tjen Meg, og forrett bønnen til Min ihukommelse!
Verse 15
Timen kommer. Men Jeg holder den skjult en stakket stund, så enhver kan belønnes etter sin innsats.
Verse 16
La ikke noen holde deg tilbake fra den, som ikke tror på den, og som følger sine egne lyster, så du ikke går til grunne.
Verse 17
ﭹﭺﭻﭼ
ﭽ
Men hva er det du har i din høyre hånd, Moses?»
Verse 18
Han svarte: «Det er min stav. Jeg støtter meg på den, og slår ned løv med den til småfeet, og jeg har også andre anvendelser for den.»
Verse 19
ﮌﮍﮎ
ﮏ
Han sa: «Kast den, Moses!»
Verse 20
ﮐﮑﮒﮓﮔ
ﮕ
Så kastet han den, og se, den ble til en buktende slange.
Verse 21
Han sa: «Grip den, og frykt ikke! Vi skal gjøre den slik den var.
Verse 22
Og stikk hånden din under armen, og du vil ta den frem igjen hvit, men uskadd. Dette som et annet jærtegn,
Verse 23
ﮫﮬﮭﮮ
ﮯ
for å vise deg noen av Våre større tegn.
Verse 24
ﮰﮱﯓﯔﯕ
ﯖ
Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig.»
Verse 25
ﯗﯘﯙﯚﯛ
ﯜ
Moses svarte: «Herre, gjør mitt bryst åpent for oppgaven,
Verse 26
ﯝﯞﯟ
ﯠ
og gjør mitt oppdrag lett for meg.
Verse 27
ﯡﯢﯣﯤ
ﯥ
Løs mitt tungebånd,
Verse 28
ﯦﯧ
ﯨ
så de må forstå min tale!
Verse 29
ﯩﯪﯫﯬﯭ
ﯮ
Og gi meg en medhjelper blant mine,
Verse 30
ﯯﯰ
ﯱ
Aron, min bror.
Verse 31
ﯲﯳﯴ
ﯵ
Gi meg kraft og styrke ved ham.
Verse 32
ﯶﯷﯸ
ﯹ
Knytt ham til mitt oppdrag.
Verse 33
ﯺﯻﯼ
ﯽ
så vi kan prise Deg storligen
Verse 34
ﯾﯿ
ﰀ
og komme Deg stadig i hu.
Verse 35
ﰁﰂﰃﰄ
ﰅ
Du holder øye med oss.»
Verse 36
ﰆﰇﰈﰉﰊ
ﰋ
Han sa: «Du får din anmodning oppfylt, Moses!
Verse 37
ﰌﰍﰎﰏﰐ
ﰑ
Og Vi har vist deg Vår gunst en gang før,
Verse 38
ﭑﭒﭓﭔﭕﭖ
ﭗ
da Vi gav din mor denne inspirasjon,
Verse 39
’Legg ham i kassen og kast den i floden! Floden vil føre ham til bredden, så en fiende både av Meg og ham kan ta vare på ham.’ Og Jeg sendte over deg Min kjærlighet, at du skulle formes for Mine øyne.
Verse 40
Da din søster kom gående, og sa: ’Skal jeg vise dere til noen som kan ta seg av ham?’ Så brakte Vi deg tilbake til din mor, så hun kunne tørke tårene, og ikke sørge. Så drepte du et menneske, og Vi reddet deg ut av elendigheten. Og Vi utsatte deg for andre prøvelser. Mange år tilbrakte du blant Midians folk. Så kom du hit, Moses, som bestemt var.
Verse 41
ﮖﮗ
ﮘ
Jeg har utvalgt deg for Min tjeneste.
Verse 42
Gå derfor, du og din bror, med Mine jærtegn! Og bli ikke trett av å komme Meg i hu!
Verse 43
ﮢﮣﮤﮥﮦ
ﮧ
Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig!
Verse 44
Tal rolig og mykt til ham, kanskje lar han seg formane eller kommer i frykt.»
Verse 45
De svarte: «Herre, vi er redd for at han forgriper seg på oss, eller slår seg helt vrang.»
Verse 46
Han sa: «Frykt ikke! Jeg er med dere, og Jeg hører og ser.
Verse 47
Så gå til ham og si: ’Vi er utsendinger fra din Herre! Send Israels barn med oss, og plag dem ikke. Vi er kommet til deg med et jærtegn fra Herren! Fred være med den som følger ledelsen!
Verse 48
Det er blitt åpenbart for oss at straffen rammer den som holder den for løgn og vender seg bort.’»
Verse 49
ﰉﰊﰋﰌ
ﰍ
Farao sa: «Og hvem er så deres Herre da, Moses?»
Verse 50
Han svarte: «Vår Herre er den som gav alt sin skapning, og deretter gav ledelse.»
Verse 51
ﰘﰙﰚﰛﰜ
ﰝ
Farao sa: «Og hva med de henfarne slektledd?»
Verse 52
Han svarte: «Beskjed om dem finnes hos Herren i en Bok. Herren feiler ikke, og glemmer ikke.
Verse 53
Han som gjorde jorden til et leie for dere, laget veier på kryss og tvers, og sendte vann fra oven, hvorved Vi lar planter av ulike slag komme frem.
Verse 54
Så spis, og beit deres fe! I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft.
Verse 55
Av jord har Vi skapt dere, og til den lar vi dere vende tilbake, og av den skal Vi la dere stå frem en gang til.»
Verse 56
ﮇﮈﮉﮊﮋﮌ
ﮍ
Og Vi viste Farao alle Våre jærtegn. Men han forkastet dem som løgn, og avslo.
Verse 57
Og han sa: «Moses, du er kommet til oss for å fordrive oss fra vårt land med din trolldom!
Verse 58
Vi skal sannelig vise deg tilsvarende trolldom! Fastsett et møte for oss begge, som ingen av oss må misligholde, og et passende sted!»
Verse 59
Moses sa: «Tiden skal være festdagen, og folket må samles tidlig på dagen.»
Verse 60
ﮮﮯﮰﮱﯓﯔ
ﯕ
Så trakk Farao seg tilbake, og sanket i hop sine kunster og knep. Derpå kom han.
Verse 61
Moses sa til dem: «Ve dere! Dikt ikke opp løgn mot Gud, så Han tilintetgjør dere ved en straffedom! Den som oppdikter løgn, kommer alltid til kort.»
Verse 62
ﯧﯨﯩﯪﯫ
ﯬ
De drøftet saken med hverandre og holdt hemmelig råd.
Verse 63
Farao tok ordet: «Disse to er utvilsomt trollmenn, som vil fordrive dere fra deres land ved trolldommen sin, og gjøre det av med deres utmerkede profesjon.
Verse 64
Sank i hop alle deres kunster og knep, og stig frem på rad. Den som vinner i dag, skal det visselig gå godt!»
Verse 65
De sa: «Skal du kaste, Moses, eller skal vi kaste først?»
Verse 66
Han svarte: «Nei, kast dere.» Og sannelig, det så ut for ham som om deres taustumper og staver fór omkring ved trolldommen deres.
Verse 67
ﭫﭬﭭﭮﭯ
ﭰ
Og Moses kjente frykt i sitt indre.
Verse 68
ﭱﭲﭳﭴﭵﭶ
ﭷ
Men Vi sa til ham: «Vær ikke redd! Du er ovenpå!
Verse 69
Kast det du har i din høyre hånd, og det vil sluke alt de har laget i stand. For det de har laget i stand er bare trolldomskunster, og en trollmann går det ikke godt, hvor han enn ferdes.»
Verse 70
Og trollmennene kastet seg ned i ærefrykt, og sa: «Vi tror på Arons og Mose Herre.»
Verse 71
Da sa Farao: «Tror dere på ham før jeg har gitt tillatelse? Så han er deres læremester som har lært dere trolldom! Jeg skal sannelig hugge av hender og føtter i kryss på dere, og derpå korsfeste dere på palmestammer. Dere skal sannelig få vite hvem av oss som er hardest, og mest vedholdende når det gjelder straff!»
Verse 72
De svarte: «Vi kan ikke gi deg fortrinn fremfor det vi har sett av klare bevis, fremfor Ham som har skapt oss! Treff avgjørelse slik du vil. Du avgjør bare livet på jorden.
Verse 73
Vi tror på vår Herre, at Han må tilgi våre feiltrinn, og det du har tvunget oss til av trolldom. Gud er best og mest vedvarende.»
Verse 74
Den som trer frem for Herren som synder, har helvete i vente, hvor man verken kan leve eller dø.
Verse 75
Men den som trer frem for Ham som troende, og som har levd rettskaffent, disse når de høyeste stadier,
Verse 76
Edens haver, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli. Dette er deres lønn, som renser seg.
Verse 77
Vi inspirerte Moses: «Dra av gårde nattestid med mine tjenere, og lag en tørr vei for dem gjennom havet! Frykt ikke å bli innhentet, og vær ikke redd.»
Verse 78
Farao forfulgte dem med sin hær, men de ble oppslukt av havet.
Verse 79
ﭭﭮﭯﭰﭱ
ﭲ
Farao førte sitt folk vill, og ledet dem ikke rett.
Verse 80
Israels barn, Vi reddet dere fra deres fiende! Og Vi sluttet pakt med dere på fjellet Sinais høyre side, og sendte manna og vaktler til dere!
Verse 81
«Spis av det gode som vi har sendt dere til underhold, men overdriv ikke deri, så dere rammes av Min vrede. Den som rammes av Min vrede, havner i avgrunnen.
Verse 82
Men Jeg viser tilgivelse mot den som angrer og tror og gjør det rette, og så finner ledelsen.»
Verse 83
ﮟﮠﮡﮢﮣﮤ
ﮥ
Han sa: «Hva har fått deg til å haste av sted, Moses, bort fra ditt folk?»
Verse 84
Han svarte: «Folket følger mine spor. Jeg hastet hen til Deg, Herre, for at Du skal bli tilfreds.»
Verse 85
Han sa: «Vi har satt ditt folk på prøve i ditt fravær, og samaritaneren har ført dem på gale veier.»
Verse 86
Og Moses vendte tilbake til sitt folk, sint og bedrøvet, og sa: «Mitt folk, har ikke Herren gitt dere et vakkert løfte? Falt den fastsatte tid dere lang? Eller ville dere at Herrens vrede skulle ramme dere, siden dere har brutt det dere lovte meg?»
Verse 87
De svarte: «Vi har ikke brutt det vi lovte deg på eget initiativ, men vi var nedlesset av byrden av folkets smykker, og så kastet vi dem inn i ilden. Det gjorde samaritaneren også.»
Verse 88
Og han brakte ut for dem en brekende kalvefigur, og de sa: «Dette er vår gud og Mose gud! Han har bare glemt ham!»
Verse 89
Så de da ikke at den ikke kunne svare på tiltale, og at den verken kunne gjøre dem skade eller gagn?
Verse 90
Og Aron hadde tidligere sagt til dem: «Mitt folk, dette er bare en prøve for dere. Deres Herre er den Barmhjertige! Så følg meg, og vær lydige mot min ordre.»
Verse 91
Men de svarte: «Vi vil holde oss til den til Moses kommer tilbake til oss.»
Verse 92
Da sa Moses: «Hør Aron, hva hindret deg, da du så dem slå inn på gale veier, i å følge meg?
Verse 93
ﮏﮐﮑﮒﮓ
ﮔ
Har du vært ulydig mot min ordre?»
Verse 94
Han svarte: «Kjære bror, slipp skjegget og hodet mitt! Jeg var redd du ville si: ’Du har splittet Israels barn, og ikke passet på det jeg sa.’»
Verse 95
ﮩﮪﮫﮬ
ﮭ
Moses sa: «Og hva har du å si, samaritaner?»
Verse 96
Og han svarte: «Jeg har sett hva de ikke kunne se. Jeg tok opp en håndfull jord fra Sendebudets spor, og strødde den utover. Det var en tanke som kom over meg.»
Verse 97
Da sa Moses: «Forsvinn! Det skal være din lodd i livet å rope ut: ’Ikke rør meg.’ Et møte forestår deg som du ikke kan unndra deg. Se på din gud som du så ivrig holdt deg til! Vi skal brenne den opp, og så strø dens aske på havet!
Verse 98
Deres Gud er Gud alene, uten Ham finnes ingen gud! Han omfatter alt i sin visdom.»
Verse 99
På denne måten forteller Vi deg beretninger fra forgangne tider, og Vi har gitt deg en formaning fra Oss.
Verse 100
Den som snur seg bort fra den, vil få en byrde å bære på oppstandelsens dag,
Verse 101
og for alltid vil de være under den. Det er en sørgelig byrde for dem på oppstandelsens dag!
Verse 102
På den dag det støtes i basunen, samler Vi synderne,
Verse 103
ﭼﭽﭾﭿﮀﮁ
ﮂ
vilt stirrende, mens de hvisker til hverandre: «Vi var da bare en ukes tid i graven?»
Verse 104
Vi vet godt hva de vil si. De mest eksemplariske i sin levemåte sier: «Vi var der bare en dags tid.»
Verse 105
De spør deg om fjellenes skjebne, svar: «Herren vil pulverisere dem helt
Verse 106
ﮘﮙﮚ
ﮛ
og etterlate dem som en eneste slette,
Verse 107
ﮜﮝﮞﮟﮠﮡ
ﮢ
uten bølger eller ujevnhet.»
Verse 108
På denne dag følger de oppstandne utroperen som ikke godtar krokveier. Stemmene dempes ydmykt fremfor den Barmhjertige. Du hører bare subbingen av nakne føtter.
Verse 109
På denne dag nytter det ikke å legge inn godt ord for noen, med mindre den Barmhjertige går med på det, og da i ordelag som Han er tilfreds med.
Verse 110
Han vet hva som foreligger før dem, og etter dem, men de kan ikke mestre det med sin kunnskap.
Verse 111
Ansiktene bøyer seg ydmykt frem for den Levende, den Evige. Den som bærer uretts skyld kommer til kort.
Verse 112
Men den som lever rettskaffent, og er troende, skal ikke frykte urettferdighet eller tilsidesettelse.
Verse 113
Således har Vi åpenbart den som en arabisk Koran. I den har Vi snudd og vendt på advarslene, så menneskene må vise gudsfrykt, eller at den må skape ettertanke hos dem.
Verse 114
Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Ha ikke hastverk med Koranen til dens åpenbaring til deg er fullbyrdet, og si: «Herre, la meg tilta i visdom!»
Verse 115
Vi gjorde fordum en avtale med Adam. Men han glemte. Vi fant ikke hos ham fasthet.
Verse 116
Da Vi befalte englene: «Fall ned for Adam,» kastet alle seg ned, unntatt Iblis. Han nektet,
Verse 117
og Vi sa: «Adam, dette er en fiende for deg og din hustru. La ham ikke drive dere ut av paradisets have, så du blir ulykkelig.
Verse 118
For der trenger du verken å føle deg sulten eller naken,
Verse 119
ﮐﮑﮒﮓﮔﮕ
ﮖ
verken tørst eller under solens brann.»
Verse 120
Så hvisket Satan til ham: «Adam, skal jeg vise deg til evighetens tre, og en maktstilling som ikke forringes?»
Verse 121
Og begge spiste av det. Så ble deres kjønn klart for dem, og de begynte å feste på seg av havens løv. Adam var ulydig mot Herren, og kom på villstrå.
Verse 122
ﯗﯘﯙﯚﯛﯜ
ﯝ
Men så utvalgte Herren ham, vendte seg mot ham i nåde og gav ham ledelse.
Verse 123
Han sa: «Kom dere ned herfra begge to, alle, og dere mennesker skal være hverandres fiender! Men det vil komme ledelse fra Meg, og den som følger Min ledelse, farer ikke vill og blir ikke ulykkelig.
Verse 124
Men den som vender seg bort fra Min formaning, vil få et liv i trengsel, og på oppstandelsens dag vil Vi oppvekke ham blind.»
Verse 125
Han vil spørre: «Herre, hvorfor har Du oppvekket meg blind, jeg som var seende?»
Verse 126
Og Han vil svare: «Slik er det. Vårt ord kom til deg, og du glemte det. Slik blir du i dag glemt.»
Verse 127
Slik belønner Vi de lettsindige, som ikke tror på Herrens ord. Straffen i det hinsidige er ytterst streng, og varig.
Verse 128
Er det ikke en pekepinn for menneskene hvor mange slektledd vi har latt gå til grunne før dem, på hvis boplasser de nå kan vandre omkring? I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft.
Verse 129
Om det ikke forelå et ord fra Herren, og en fastsatt frist, ville det tilsvarende vært iverksatt.
Verse 130
Bær med tålmod det de sier, og lov og pris Herren før solens oppgang og dens nedgang. Lov og pris Ham i nattetimene og ved dagens grenser, så du må være velbehagelig.
Verse 131
La ikke dine øyne dvele ved det Vi lar noen nyte, som pryd for jordelivet, for derved å sette dem på prøve. Herrens underhold er bedre, og mer varig.
Verse 132
Pålegg dine å forrette bønnen, og vær selv vedholdende i den. Vi ber ikke deg om underhold. Det er Vi som underholder deg! Det endelige utfall er til gudsfryktens gunst.
Verse 133
Folk sier: «Hvorfor bringer han oss ikke et tegn fra sin Herre?» Har de ikke fått klar beskjed om det som står på de gamle skriftblader?
Verse 134
Hadde Vi utslettet dem ved en straffedom før profeten, ville de visselig sagt: «Herre, hvorfor sendte Du oss ikke et sendebud, så vi kunne fulgt Ditt ord før ydmykelse og skam rammet oss?»
Verse 135
Si: «Alle venter, så vent også dere. Dere vil få vite hvem som sogner til den strake vei, som er på rett vei!»
تقدم القراءة