Oversettelse av Sura المؤمنون på النرويجية fra Norwegian - Norwegian translation
Verse 1
ﭑﭒﭓ
ﭔ
De troende går det godt,
Verse 2
ﭕﭖﭗﭘﭙ
ﭚ
som er ydmyke i sine bønner,
Verse 3
ﭛﭜﭝﭞﭟ
ﭠ
som vender seg bort fra tomt prat,
Verse 4
ﭡﭢﭣﭤ
ﭥ
som betaler det rituelle bidrag,
Verse 5
ﭦﭧﭨﭩ
ﭪ
som holder sitt kjønnsliv i tømme,
Verse 6
unntatt når det gjelder hustruer og slavinner, for da kan de ikke lastes,
Verse 7
men de som begjærer noe utover dette, går over grensen,
Verse 8
ﭾﭿﮀﮁﮂ
ﮃ
som passer betrodd gods og sine forpliktelser,
Verse 9
ﮄﮅﮆﮇﮈ
ﮉ
og som overholder sine bønner.
Verse 10
ﮊﮋﮌ
ﮍ
Disse er arvingene,
Verse 11
ﮎﮏﮐﮑﮒﮓ
ﮔ
som skal arve paradiset. Der skal de være og bli.
Verse 12
Vi skapte mennesket av en leirmasse.
Verse 13
ﮝﮞﮟﮠﮡﮢ
ﮣ
Senere la Vi ham som en sæddråpe i sikker forvaring.
Verse 14
Så gjorde Vi dråpen til en kime, dette til det minste foster, og i fosteret formet Vi knokler, og knoklene dekket Vi med kjøtt. Så frembrakte Vi ham som en ny skapning. Velsignelsesrik er Gud, den beste skaper!
Verse 15
ﯜﯝﯞﯟﯠ
ﯡ
Så, etter dette, skal dere visselig dø.
Verse 16
ﯢﯣﯤﯥﯦ
ﯧ
Og så vil dere bli gjenoppvekket på oppstandelsens dag.
Verse 17
Over dere har Vi skapt syv himmelhvelv. Vi overså intet i Skapelsen.
Verse 18
Og Vi sendte ned vann fra himmelen i et visst mål, og lot det hvile i jorden. Men Vi er også i stand til å ta det bort.
Verse 19
Så frembrakte Vi ved det haver for dere, med palmer og druer. Dere har rikelig med frukt i dem, og av disse spiser dere.
Verse 20
Og et tre, som vokser frem av Sinais berg, som gir olje og krydder til dem som spiser.
Verse 21
I husdyrene er også noe å lære for dere. Vi gir dere å drikke av det som er i deres indre, og dere har mange anvendelser for dem, og de gir dere mat.
Verse 22
ﮉﮊﮋﮌ
ﮍ
På dem og på skip bæres dere omkring.
Verse 23
Vi sendte Noa til hans folk, og han sa: «Mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?»
Verse 24
Rådet for hans folk, som var vantro, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som vil være bedre enn oss. Om Gud hadde villet, kunne Han sendt ned engler. Vi har ikke hørt om noe slikt blant våre henfarne fedre.
Verse 25
Han er bare en besatt mann, så se ham an inntil videre.»
Verse 26
ﯧﯨﯩﯪﯫ
ﯬ
Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.»
Verse 27
Så gav Vi ham denne inspirasjon: «Lag arken for Våre øyne og ved Vår inspirasjon! Når Vår beslutning realiseres, og alt koker over, så før om bord et par av hver art, og din familie, unntatt ham, mot hvem ordet allerede foreligger. Snakk ikke til Meg om dem som har gjort det onde! De skal druknes.
Verse 28
Når så du og de som er med deg har tatt plass i arken, så si: ’Lovet være Gud, som har reddet oss fra et folk av urettferdige.’
Verse 29
Og si: ’Herre, la meg gå fra borde en velsignet landgang! Du er den beste los.’»
Verse 30
I dette er visselig jærtegn. Vi setter sannelig på prøve!
Verse 31
ﭲﭳﭴﭵﭶﭷ
ﭸ
Så, etter dem, frembrakte Vi en annen generasjon.
Verse 32
Og Vi sendte dem et sendebud fra deres egne rekker, som sa: «Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?»
Verse 33
Men rådet for hans folk, som var vantro og fornektet møtet i det hinsidige, og som Vi hadde gitt gode kår i jordelivet, sa: «Dette er bare et vanlig menneske som oss, som spiser og drikker som oss.
Verse 34
Hvis vi hører på et vanlig menneske som oss, da er vi sannelig tapere!
Verse 35
Er det ikke så at han lover dere at dere skal bringes frem, etter at dere er døde og er blitt jord og knokler?
Verse 36
ﯖﯗﯘﯙﯚ
ﯛ
Fullstendig forfeilet er det dere blir lovet!
Verse 37
Det er intet annet enn vårt jordeliv. Vi dør, vi lever, og vi gjenoppvekkes ikke.
Verse 38
Han er bare et menneske som har oppdiktet løgn om Gud, og vi har ingen tiltro til ham.»
Verse 39
ﯴﯵﯶﯷﯸ
ﯹ
Da sa han: «Herre, hjelp meg, for de kaller meg løgner.»
Verse 40
ﯺﯻﯼﯽﯾ
ﯿ
Han sa: «Om litt vil de nok angre!»
Verse 41
Så tok skrallet dem rettelig, og Vi gjorde dem til avfall. Bort med det folk som gjør det onde!
Verse 42
ﰊﰋﰌﰍﰎﰏ
ﰐ
Så, etter dem, frembrakte Vi andre generasjoner.
Verse 43
Intet folk kommer før eller etter sin bestemte tid,
Verse 44
Så sendte Vi Våre sendebud den ene etter den andre. Men hver gang et sendebud kom til et folk, kalte de ham løgner. Vi lot dem følge etter hverandre, og Vi gjorde dem til legender. Bort med det folk som ikke tror.
Verse 45
Siden sendte Vi Moses og hans bror Aron med Våre jærtegn, og med klar fullmakt,
Verse 46
til Farao og hans råd, men de var hovmodige, et overlegent folk,
Verse 47
og de sa: «Skal vi ha tiltro til to vanlige mennesker som oss, hvis folk jo er våre tjenere?»
Verse 48
ﮉﮊﮋﮌ
ﮍ
Så kalte de dem løgnere, og ble blant dem som ble utslettet.
Verse 49
ﮎﮏﮐﮑﮒﮓ
ﮔ
Vi gav Moses skriften, så de kanskje kunne finne ledelse.
Verse 50
Og Vi gjorde Marias sønn og hans mor til et tegn. Vi gav dem tilflukt i en åsside med ro og vann.
Verse 51
«Dere sendebud, spis av det som er godt og rent, og lev rettskaffent! Jeg kjenner til det dere gjør.
Verse 52
Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og Jeg er deres Herre, så frykt Meg.»
Verse 53
Men de har splittet opp dette sitt anliggende i sekter, og hver gruppe fryder seg over det de har.
Verse 54
ﯣﯤﯥﯦﯧ
ﯨ
La du dem bero i deres forvirrings avgrunn inntil videre.
Verse 55
Tror de kanskje at Vi ved det Vi har gitt dem av rikdom og barn
Verse 56
også vil være raske med de største goder? Nei, de fatter intet!
Verse 57
Men de som bever av ærefrykt for Herren.
Verse 58
ﰂﰃﰄﰅﰆ
ﰇ
som tror på Herrens ord,
Verse 59
ﰈﰉﰊﰋﰌ
ﰍ
som ikke setter noe ved Herrens side,
Verse 60
som gir sine gaver med bevende hjerter fordi de skal vende tilbake til Herren,
Verse 61
disse er det som kappes i å gjøre det gode, og er de første til å fullbyrde det.
Verse 62
Vi pålegger ingen mer enn han evner! Vi har en regnskapsbok som sier sannheten, og de gjøres ingen urett!
Verse 63
Nei, i deres hjerter er en forvirrings avgrunn om dette, og de er opphavsmenn til gjerninger andre enn disse.
Verse 64
Inntil Vi tar fatt dem som lever i vellevnet med straffen, da jamrer de seg!
Verse 65
Jamre dere ikke i dag! Dere får ingen hjelp fra Oss!
Verse 66
Mitt ord ble resitert for dere, men dere snudde dere om på hælen,
Verse 67
ﮝﮞﮟﮠ
ﮡ
i hovmod overfor det, og unngikk ham som talte om kvelden.
Verse 68
Har de da ikke tenkt over det som ble sagt? Eller ble noe brakt frem for dem som ikke ble gitt deres henfarne fedre?
Verse 69
Eller kjente de ikke sitt Sendebud, så de ikke ville vite av ham?
Verse 70
Eller sier de: «Han er besatt!» Nei, han har brakt dem sannheten, men de fleste av dem avskyr sannheten.
Verse 71
Hadde sannheten rettet seg etter deres meninger, så ville himlene og jorden og alle som i dem er, gått fordervelse i møte! Nei, Vi har brakt dem deres formaning, men fra formaningen vender de seg bort.
Verse 72
Har du vel forlangt lønn av dem? Herrens lønn er bedre. Han er den beste forsørger.
Verse 73
ﯿﰀﰁﰂﰃ
ﰄ
Du kaller dem visselig til rett vei.
Verse 74
Men de som ikke tror på det hinsidige, viker av fra veien.
Verse 75
Men om Vi forbarmet oss over dem, og tok bort de trengsler de er under, så ville de ture frem i sin oppsetsighet, og vandre videre i blinde.
Verse 76
Vi har tatt dem fatt med straffen, men de bøyde seg ikke for Herren og viste ikke ydmykhet,
Verse 77
inntil Vi til slutt åpnet porten for en streng straff, da ble de fortvilet.
Verse 78
Han er det som gav dere hørsel, syn og hjertets forstand. Liten takk viser dere.
Verse 79
Han er det, som spredte dere på jorden. Til Ham samles dere inn.
Verse 80
Han er det som gir liv og død. I hans hånd ligger vekslingen av natt og dag. Forstår dere da ikke?
Verse 81
ﮔﮕﮖﮗﮘﮙ
ﮚ
Nei, de sier det samme som de henfarne.
Verse 82
De sier: «Skal vi vel gjenoppvekkes når vi er døde, og er jord og knokler?
Verse 83
Vi og våre fedre er blitt lovet dette før. Dette er intet annet enn fabler fra gammel tid.»
Verse 84
Si: «Hvem tilhører jorden og alle som der er, om dere vet?»
Verse 85
ﯛﯜﯝﯞﯟﯠ
ﯡ
Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke komme til ettertanke?»
Verse 86
Si: «Hvem er Herre over de syv himler og den store trone?»
Verse 87
ﯫﯬﯭﯮﯯﯰ
ﯱ
Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Vil dere da ikke vise gudsfrykt?»
Verse 88
Si: «I hvis hånd er herredømmet over alle ting, så Han gir beskyttelse, mens det ikke gis beskyttelse mot Ham, om dere vet?»
Verse 89
ﰁﰂﰃﰄﰅﰆ
ﰇ
Og de vil svare: «Gud tilhører det.» Si: «Hvordan kan dere være så forhekset?»
Verse 90
ﭑﭒﭓﭔﭕ
ﭖ
Nei, Vi har brakt dem sannheten. De er sannelig løgnere.
Verse 91
Gud har ikke lagt seg til barn. Det er ingen guder ved Hans side. I så fall ville hver gud dratt av gårde med det han hadde skapt, og noen av dem hadde reist seg mot andre. Ære være Gud! Og høyt hevet over det de fremholder!
Verse 92
ﭲﭳﭴﭵﭶﭷ
ﭸ
Han kjenner det skjulte og det åpenbare. Han er opphøyet over det de setter ved Hans side.
Verse 93
ﭹﭺﭻﭼﭽﭾ
ﭿ
Si: «Herre, om Du vil la meg se og oppleve det de er stilt i utsikt,
Verse 94
ﮀﮁﮂﮃﮄﮅ
ﮆ
så plasser meg ikke, Herre, blant de urettferdige.»
Verse 95
Vi har visselig makt til å la deg se det Vi har stilt dem i utsikt.
Verse 96
Avvis det onde med det som er bedre. Vi er vel kjent med det de sier.
Verse 97
Og si: «Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, mot satanenes tilskyndelser.
Verse 98
ﮢﮣﮤﮥﮦ
ﮧ
Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, at de ikke må hjemsøke meg.»
Verse 99
Når døden så kommer til en av de urettferdige, da sier han: «Herre, send meg tilbake,
Verse 100
slik at jeg må leve rettskaffent i alt jeg har forsømt.» Nei, dette er bare ord han sier. Bak dem er en sperrende voll til den dag de gjenoppvekkes.
Verse 101
Når det støtes i basunen, så er ingen slektskapsbånd mellom dem på denne dag, og de snakker ikke til hverandre.
Verse 102
ﯱﯲﯳﯴﯵﯶ
ﯷ
De, hvis vektskåler er tunge, dem vil det gå godt.
Verse 103
Men de, hvis vektskåler er lette, disse har kastet seg bort. I helvete må de være og bli,
Verse 104
ﰃﰄﰅﰆﰇﰈ
ﰉ
hvor Ilden svir deres ansikter så de blir askegrå.
Verse 105
«Ble ikke Mitt ord resitert for dere, og dere forkastet det?»
Verse 106
Og de vil svare: «Vår skrøpelige natur tok makten fra oss, Herre, og vi var folk som kom på villstrå.
Verse 107
Herre, før oss ut herfra! Hvis vi så faller tilbake, da er vi visselig illgjerningsmenn!»
Verse 108
ﭫﭬﭭﭮﭯ
ﭰ
Han sier: «Ned i helvete med dere, og snakk ikke til Meg!
Verse 109
Det var en flokk av mine tjenere som pleide å si: ’Herre, vi tror! Tilgi oss og forbarm Deg over oss. Ingen er barmhjertig som Du.’
Verse 110
Men dere holdt dem for narr, så det fikk dere til å glemme tanken på Meg. Og dere lo av dem.
Verse 111
Jeg belønner dem i dag for deres standhaftighet. De har vunnet seieren.»
Verse 112
Han fortsetter: «Hvor mange år var dere på jorden?»
Verse 113
Og de vil svare: «Vi var vel der en dags tid eller noe slikt, spør dem som holder regning.»
Verse 114
Han sier: «Dere var kun kort tid, om dere bare visste.
Verse 115
Trodde dere at Vi skapte dere for moro skyld, og at dere ikke ville bringes hjem til oss?»
Verse 116
Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Det er ingen gud utenom Ham, den ærverdige trones Herre.
Verse 117
Om noen påkaller en annen gud ved Guds side, som han ikke har noe bevis for, så beror hans avregning hos hans Herre. Sannelig, de vantro går det ikke godt.
Verse 118
Og si: «Herre, tilgi og vis Nåde! Ingen er barmhjertig som Du.»
تقدم القراءة