Verse 1

ﭑ ﭒ ​

Ta Sin Mim

Verse 2

ﭓﭔﭕﭖ ﭗ ​

Dette er den klare skriftens ord.

Verse 3

ﭘﭙﭚﭛﭜﭝ ﭞ ​

Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen.

Verse 4

ﭟﭠﭡﭢﭣﭤﭥﭦﭧﭨﭩ ﭪ ​

Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under.

Verse 5

ﭫﭬﭭﭮﭯﭰﭱﭲﭳﭴﭵ ﭶ ​

Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den.

Verse 6

ﭷﭸﭹﭺﭻﭼﭽﭾ ﭿ ​

De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med.

Verse 7

ﮀﮁﮂﮃﮄﮅﮆﮇﮈﮉﮊ ﮋ ​

Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den?

Verse 8

ﮌﮍﮎﮏﮐﮑﮒﮓﮔ ﮕ ​

I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke.

Verse 9

ﮖﮗﮘﮙﮚ ﮛ ​

Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike.

Verse 10

ﮜﮝﮞﮟﮠﮡﮢﮣ ﮤ ​

En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk,

Verse 11

ﮥﮦﮧﮨﮩ ﮪ ​

Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»

Verse 12

ﮫﮬﮭﮮﮯﮰ ﮱ ​

Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner,

Verse 13

ﯓﯔﯕﯖﯗﯘﯙﯚ ﯛ ​

og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron.

Verse 14

ﯜﯝﯞﯟﯠﯡ ﯢ ​

De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»

Verse 15

ﯣﯤﯥﯦﯧﯨﯩﯪﯫ ﯬ ​

Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til.

Verse 16

ﯭﯮﯯﯰﯱﯲﯳ ﯴ ​

Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre!

Verse 17

ﯵﯶﯷﯸﯹ ﯺ ​

Send med oss Israels barn!’»

Verse 18

ﯻﯼﯽﯾﯿﰀﰁﰂﰃﰄ ﰅ ​

Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv?

Verse 19

ﰆﰇﰈﰉﰊﰋﰌ ﰍ ​

Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»

Verse 20

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖ ﭗ ​

Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill,

Verse 21

ﭘﭙﭚﭛﭜﭝﭞﭟﭠﭡﭢ ﭣ ​

og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud.

Verse 22

ﭤﭥﭦﭧﭨﭩﭪﭫ ﭬ ​

Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»

Verse 23

ﭭﭮﭯﭰﭱ ﭲ ​

Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»

Verse 24

ﭳﭴﭵﭶﭷﭸﭹﭺﭻﭼ ﭽ ​

Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»

Verse 25

ﭾﭿﮀﮁﮂ ﮃ ​

Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»

Verse 26

ﮄﮅﮆﮇﮈ ﮉ ​

Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»

Verse 27

ﮊﮋﮌﮍﮎﮏﮐ ﮑ ​

Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»

Verse 28

ﮒﮓﮔﮕﮖﮗﮘﮙﮚﮛ ﮜ ​

Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»

Verse 29

ﮝﮞﮟﮠﮡﮢﮣﮤ ﮥ ​

Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»

Verse 30

ﮦﮧﮨﮩﮪ ﮫ ​

Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»

Verse 31

ﮬﮭﮮﮯﮰﮱﯓ ﯔ ​

Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»

Verse 32

ﯕﯖﯗﯘﯙﯚ ﯛ ​

Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart.

Verse 33

ﯜﯝﯞﯟﯠﯡ ﯢ ​

Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på.

Verse 34

ﯣﯤﯥﯦﯧﯨﯩ ﯪ ​

Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann!

Verse 35

ﯫﯬﯭﯮﯯﯰﯱﯲ ﯳ ​

Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»

Verse 36

ﯴﯵﯶﯷﯸﯹﯺ ﯻ ​

De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer,

Verse 37

ﯼﯽﯾﯿ ﰀ ​

så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»

Verse 38

ﰁﰂﰃﰄﰅ ﰆ ​

Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag.

Verse 39

ﰇﰈﰉﰊﰋ ﰌ ​

Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen?

Verse 40

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖﭗ ﭘ ​

Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»

Verse 41

ﭙﭚﭛﭜﭝﭞﭟﭠﭡﭢﭣﭤ ﭥ ​

Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»

Verse 42

ﭦﭧﭨﭩﭪﭫ ﭬ ​

Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»

Verse 43

ﭭﭮﭯﭰﭱﭲﭳ ﭴ ​

Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»

Verse 44

ﭵﭶﭷﭸﭹﭺﭻﭼﭽ ﭾ ​

Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»

Verse 45

ﭿﮀﮁﮂﮃﮄﮅﮆ ﮇ ​

Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.

Verse 46

ﮈﮉﮊ ﮋ ​

Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:

Verse 47

ﮌﮍﮎﮏ ﮐ ​

«Vi tror på all verdens Herre,

Verse 48

ﮑﮒﮓ ﮔ ​

– Mose og Arons Herre!»

Verse 49

ﮕﮖﮗﮘﮙﮚﮛﮜﮝﮞﮟﮠﮡﮢﮣﮤﮥﮦﮧﮨﮩﮪﮫ ﮬ ​

Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»

Verse 50

ﮭﮮﮯﮰﮱﯓﯔﯕ ﯖ ​

De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre.

Verse 51

ﯗﯘﯙﯚﯛﯜﯝﯞﯟﯠﯡ ﯢ ​

Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»

Verse 52

ﯣﯤﯥﯦﯧﯨﯩﯪﯫ ﯬ ​

Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»

Verse 53

ﯭﯮﯯﯰﯱ ﯲ ​

Så sendte Farao opprop til byene,

Verse 54

ﯳﯴﯵﯶ ﯷ ​

«Disse er bare en liten flokk,

Verse 55

ﯸﯹﯺ ﯻ ​

men de har forarget oss,

Verse 56

ﯼﯽﯾ ﯿ ​

skjønt vi er tallrike og på vakt.»

Verse 57

ﰀﰁﰂﰃ ﰄ ​

Så Vi fordrev dem fra haver og kilder

Verse 58

ﰅﰆﰇ ﰈ ​

og skatter og et fint bosted.

Verse 59

ﰉﰊﰋﰌﰍ ﰎ ​

Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det.

Verse 60

ﰏﰐ ﰑ ​

Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og

Verse 61

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖﭗﭘ ﭙ ​

da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»

Verse 62

ﭚﭛﭜﭝﭞﭟﭠ ﭡ ​

Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»

Verse 63

ﭢﭣﭤﭥﭦﭧﭨﭩﭪﭫﭬﭭﭮﭯ ﭰ ​

Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell.

Verse 64

ﭱﭲﭳ ﭴ ​

Vi lot de andre komme derhen.

Verse 65

ﭵﭶﭷﭸﭹ ﭺ ​

Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen,

Verse 66

ﭻﭼﭽ ﭾ ​

og så druknet Vi de andre.

Verse 67

ﭿﮀﮁﮂﮃﮄﮅﮆﮇ ﮈ ​

I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

Verse 68

ﮉﮊﮋﮌﮍ ﮎ ​

Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike.

Verse 69

ﮏﮐﮑﮒ ﮓ ​

Les frem for dem historien om Abraham!

Verse 70

ﮔﮕﮖﮗﮘﮙ ﮚ ​

En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»

Verse 71

ﮛﮜﮝﮞﮟﮠ ﮡ ​

De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»

Verse 72

ﮢﮣﮤﮥﮦ ﮧ ​

Da sa han: «Hører de dere, når dere ber?

Verse 73

ﮨﮩﮪﮫ ﮬ ​

Eller gir de dere gagn eller skade?»

Verse 74

ﮭﮮﮯﮰﮱﯓ ﯔ ​

De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»

Verse 75

ﯕﯖﯗﯘﯙ ﯚ ​

Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt,

Verse 76

ﯛﯜﯝ ﯞ ​

dere og deres henfarne fedre?

Verse 77

ﯟﯠﯡﯢﯣﯤ ﯥ ​

De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre!

Verse 78

ﯦﯧﯨﯩ ﯪ ​

Som har skapt meg, og gir meg ledelse,

Verse 79

ﯫﯬﯭﯮ ﯯ ​

som gir meg mat og drikke,

Verse 80

ﯰﯱﯲﯳ ﯴ ​

som helbreder meg når jeg er syk,

Verse 81

ﯵﯶﯷﯸ ﯹ ​

som lar meg dø og så gir meg liv,

Verse 82

ﯺﯻﯼﯽﯾﯿﰀﰁ ﰂ ​

som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag.

Verse 83

ﰃﰄﰅﰆﰇﰈ ﰉ ​

Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige

Verse 84

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖ ﭗ ​

og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter.

Verse 85

ﭘﭙﭚﭛﭜ ﭝ ​

Gjør meg til arving av lykksalighetens have.

Verse 86

ﭞﭟﭠﭡﭢﭣ ﭤ ​

Tilgi min far! Han var av de villfarende.

Verse 87

ﭥﭦﭧﭨ ﭩ ​

Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes,

Verse 88

ﭪﭫﭬﭭﭮﭯ ﭰ ​

den dag da verken rikdom eller barn gagner,

Verse 89

ﭱﭲﭳﭴﭵﭶ ﭷ ​

kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»

Verse 90

ﭸﭹﭺ ﭻ ​

Og paradiset bringes nær de gudfryktige.

Verse 91

ﭼﭽﭾ ﭿ ​

Og helvete bringes for øynene på de villfarende.

Verse 92

ﮀﮁﮂﮃﮄﮅ ﮆ ​

Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad

Verse 93

ﮇﮈﮉﮊﮋﮌﮍ ﮎ ​

utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»

Verse 94

ﮏﮐﮑﮒ ﮓ ​

Så kastes de inn i det, både de og forførerne

Verse 95

ﮔﮕﮖ ﮗ ​

og Satans skarer, alle sammen.

Verse 96

ﮘﮙﮚﮛ ﮜ ​

Og de sier, mens de krangler:

Verse 97

ﮝﮞﮟﮠﮡﮢ ﮣ ​

«Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse

Verse 98

ﮤﮥﮦﮧ ﮨ ​

da vi satte dere på linje med all verdens Herre.

Verse 99

ﮩﮪﮫﮬ ﮭ ​

Det var synderne som villedet oss.

Verse 100

ﮮﮯﮰﮱ ﯓ ​

Og nå har vi ingen til å tale vår sak,

Verse 101

ﯔﯕﯖ ﯗ ​

ingen god venn.

Verse 102

ﯘﯙﯚﯛﯜﯝﯞ ﯟ ​

Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»

Verse 103

ﯠﯡﯢﯣﯤﯥﯦﯧﯨ ﯩ ​

I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke.

Verse 104

ﯪﯫﯬﯭﯮ ﯯ ​

Herren er den Mektige, den Nåderike.

Verse 105

ﯰﯱﯲﯳ ﯴ ​

Noas folk kalte sendebudene for løgnere,

Verse 106

ﯵﯶﯷﯸﯹﯺﯻ ﯼ ​

da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

Verse 107

ﯽﯾﯿﰀ ﰁ ​

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

Verse 108

ﰂﰃﰄ ﰅ ​

så frykt Gud, og adlyd meg!

Verse 109

ﰆﰇﰈﰉﰊﰋﰌﰍﰎﰏﰐﰑ ﰒ ​

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre.

Verse 110

ﰓﰔﰕ ﰖ ​

Så frykt Gud, og adlyd meg.»

Verse 111

ﰗﰘﰙﰚﰛﰜ ﰝ ​

De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»

Verse 112

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖ ﭗ ​

Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort.

Verse 113

ﭘﭙﭚﭛﭜﭝﭞﭟ ﭠ ​

Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante.

Verse 114

ﭡﭢﭣﭤ ﭥ ​

Jeg driver ikke de troende bort!

Verse 115

ﭦﭧﭨﭩﭪ ﭫ ​

Jeg er bare en klar advarer.»

Verse 116

ﭬﭭﭮﭯﭰﭱﭲﭳ ﭴ ​

De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»

Verse 117

ﭵﭶﭷﭸﭹ ﭺ ​

Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner.

Verse 118

ﭻﭼﭽﭾﭿﮀﮁﮂﮃ ﮄ ​

Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»

Verse 119

ﮅﮆﮇﮈﮉﮊ ﮋ ​

Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip.

Verse 120

ﮌﮍﮎﮏ ﮐ ​

Derpå druknet Vi dem som var igjen.

Verse 121

ﮑﮒﮓﮔﮕﮖﮗﮘﮙ ﮚ ​

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

Verse 122

ﮛﮜﮝﮞﮟ ﮠ ​

Herren er den Mektige, den Nåderike.

Verse 123

ﮡﮢﮣ ﮤ ​

Folket Ad kalte sendebudene for løgnere,

Verse 124

ﮥﮦﮧﮨﮩﮪﮫ ﮬ ​

da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

Verse 125

ﮭﮮﮯﮰ ﮱ ​

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

Verse 126

ﯓﯔﯕ ﯖ ​

så frykt Gud, og adlyd meg!

Verse 127

ﯗﯘﯙﯚﯛﯜﯝﯞﯟﯠﯡﯢ ﯣ ​

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

Verse 128

ﯤﯥﯦﯧﯨ ﯩ ​

Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte,

Verse 129

ﯪﯫﯬﯭ ﯮ ​

og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig?

Verse 130

ﯯﯰﯱﯲ ﯳ ​

Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn.

Verse 131

ﯴﯵﯶ ﯷ ​

Så frykt Gud, og adlyd meg,

Verse 132

ﯸﯹﯺﯻﯼ ﯽ ​

frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet,

Verse 133

ﯾﯿﰀ ﰁ ​

hjulpet dere til fe og sønner,

Verse 134

ﰂﰃ ﰄ ​

haver og kilder!

Verse 135

ﰅﰆﰇﰈﰉﰊ ﰋ ​

Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»

Verse 136

ﰌﰍﰎﰏﰐﰑﰒﰓﰔ ﰕ ​

De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner.

Verse 137

ﭑﭒﭓﭔﭕ ﭖ ​

Dette er bare tradisjoner fra de henfarne.

Verse 138

ﭗﭘﭙ ﭚ ​

Vi rammes ikke av straff!»

Verse 139

ﭛﭜﭝﭞﭟﭠﭡﭢﭣﭤﭥﭦ ﭧ ​

De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

Verse 140

ﭨﭩﭪﭫﭬ ﭭ ​

Herren er den Mektige, den Nåderike.

Verse 141

ﭮﭯﭰ ﭱ ​

Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere,

Verse 142

ﭲﭳﭴﭵﭶﭷﭸ ﭹ ​

da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

Verse 143

ﭺﭻﭼﭽ ﭾ ​

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

Verse 144

ﭿﮀﮁ ﮂ ​

så frykt Gud, og adlyd meg!

Verse 145

ﮃﮄﮅﮆﮇﮈﮉﮊﮋﮌﮍﮎ ﮏ ​

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

Verse 146

ﮐﮑﮒﮓﮔ ﮕ ​

Vil dere bli latt i fred med alt som her er,

Verse 147

ﮖﮗﮘ ﮙ ​

haver og kilder,

Verse 148

ﮚﮛﮜﮝ ﮞ ​

åkerland og palmer med fine fruktkolber?

Verse 149

ﮟﮠﮡﮢﮣ ﮤ ​

Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene?

Verse 150

ﮥﮦﮧ ﮨ ​

Så frykt Gud, og adlyd meg!

Verse 151

ﮩﮪﮫﮬ ﮭ ​

Hør ikke etter de lettsindiges påbud,

Verse 152

ﮮﮯﮰﮱﯓﯔ ﯕ ​

de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»

Verse 153

ﯖﯗﯘﯙﯚ ﯛ ​

De svarte: «Du er bare en forhekset mann,

Verse 154

ﯜﯝﯞﯟﯠﯡﯢﯣﯤﯥﯦ ﯧ ​

du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»

Verse 155

ﯨﯩﯪﯫﯬﯭﯮﯯﯰ ﯱ ​

Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager.

Verse 156

ﯲﯳﯴﯵﯶﯷﯸ ﯹ ​

Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»

Verse 157

ﯺﯻﯼ ﯽ ​

Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre!

Verse 158

ﯾﯿﰀﰁﰂﰃﰄﰅﰆﰇﰈﰉ ﰊ ​

For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

Verse 159

ﰋﰌﰍﰎﰏ ﰐ ​

Herren er den Mektige, den Nåderike.

Verse 160

ﭑﭒﭓﭔ ﭕ ​

Lots folk kalte sendebudene for løgnere,

Verse 161

ﭖﭗﭘﭙﭚﭛﭜ ﭝ ​

da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

Verse 162

ﭞﭟﭠﭡ ﭢ ​

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

Verse 163

ﭣﭤﭥ ﭦ ​

så frykt Gud, og adlyd meg!

Verse 164

ﭧﭨﭩﭪﭫﭬﭭﭮﭯﭰﭱﭲ ﭳ ​

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

Verse 165

ﭴﭵﭶﭷ ﭸ ​

Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis,

Verse 166

ﭹﭺﭻﭼﭽﭾﭿﮀﮁﮂﮃﮄ ﮅ ​

og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»

Verse 167

ﮆﮇﮈﮉﮊﮋﮌﮍ ﮎ ​

De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»

Verse 168

ﮏﮐﮑﮒﮓ ﮔ ​

Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør!

Verse 169

ﮕﮖﮗﮘﮙ ﮚ ​

Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»

Verse 170

ﮛﮜﮝ ﮞ ​

Så reddet Vi ham og hans, alle sammen,

Verse 171

ﮟﮠﮡﮢ ﮣ ​

unntatt en gammel kone blant de gjenværende.

Verse 172

ﮤﮥﮦ ﮧ ​

Så ødela Vi de andre.

Verse 173

ﮨﮩﮪﮫﮬﮭﮮ ﮯ ​

Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart.

Verse 174

ﮰﮱﯓﯔﯕﯖﯗﯘﯙ ﯚ ​

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

Verse 175

ﯛﯜﯝﯞﯟ ﯠ ​

Herren er den Mektige, den Nåderike.

Verse 176

ﯡﯢﯣﯤ ﯥ ​

Skogfolket kalte sendebudene for løgnere,

Verse 177

ﯦﯧﯨﯩﯪﯫ ﯬ ​

da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

Verse 178

ﯭﯮﯯﯰ ﯱ ​

Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

Verse 179

ﯲﯳﯴ ﯵ ​

så frykt Gud, og adlyd meg!

Verse 180

ﯶﯷﯸﯹﯺﯻﯼﯽﯾﯿﰀﰁ ﰂ ​

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

Verse 181

ﰃﰄﰅﰆﰇﰈﰉ ﰊ ​

Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter.

Verse 182

ﰋﰌﰍ ﰎ ​

Vei med riktig vekt,

Verse 183

ﰏﰐﰑﰒﰓﰔﰕﰖﰗ ﰘ ​

og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet.

Verse 184

ﭑﭒﭓﭔﭕ ﭖ ​

Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»

Verse 185

ﭗﭘﭙﭚﭛ ﭜ ​

De svarte: «Du er bare en forhekset mann,

Verse 186

ﭝﭞﭟﭠﭡﭢﭣﭤﭥ ﭦ ​

du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner.

Verse 187

ﭧﭨﭩﭪﭫﭬﭭﭮﭯ ﭰ ​

La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»

Verse 188

ﭱﭲﭳﭴﭵ ﭶ ​

Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»

Verse 189

ﭷﭸﭹﭺﭻﭼﭽﭾﭿﮀﮁ ﮂ ​

De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff.

Verse 190

ﮃﮄﮅﮆﮇﮈﮉﮊﮋ ﮌ ​

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

Verse 191

ﮍﮎﮏﮐﮑ ﮒ ​

Herren er den Mektige, den Nåderike.

Verse 192

ﮓﮔﮕﮖ ﮗ ​

Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre,

Verse 193

ﮘﮙﮚﮛ ﮜ ​

den betrodde Ånd steg ned med den

Verse 194

ﮝﮞﮟﮠﮡ ﮢ ​

til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer

Verse 195

ﮣﮤﮥ ﮦ ​

på klart, arabisk språk.

Verse 196

ﮧﮨﮩﮪ ﮫ ​

Den finnes i de gamles skrifter!

Verse 197

ﮬﮭﮮﮯﮰﮱﯓﯔﯕ ﯖ ​

Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den?

Verse 198

ﯗﯘﯙﯚﯛ ﯜ ​

Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk,

Verse 199

ﯝﯞﯟﯠﯡﯢ ﯣ ​

og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den.

Verse 200

ﯤﯥﯦﯧﯨ ﯩ ​

Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter.

Verse 201

ﯪﯫﯬﯭﯮﯯﯰ ﯱ ​

Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff,

Verse 202

ﯲﯳﯴﯵﯶ ﯷ ​

så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe.

Verse 203

ﯸﯹﯺﯻ ﯼ ​

Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»

Verse 204

ﯽﯾ ﯿ ​

Skulle de be om å få Vår straff påskyndet?

Verse 205

ﰀﰁﰂﰃ ﰄ ​

Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis,

Verse 206

ﰅﰆﰇﰈﰉ ﰊ ​

og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt.

Verse 207

ﭑﭒﭓﭔﭕﭖ ﭗ ​

De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke!

Verse 208

ﭘﭙﭚﭛﭜﭝﭞ ﭟ ​

Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere

Verse 209

ﭠﭡﭢﭣ ﭤ ​

til påminnelse. Vi var ikke urettferdige!

Verse 210

ﭥﭦﭧﭨ ﭩ ​

Satanene har ikke brakt Koranen ned.

Verse 211

ﭪﭫﭬﭭﭮ ﭯ ​

Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke.

Verse 212

ﭰﭱﭲﭳ ﭴ ​

De er avskåret fra å snappe opp noe.

Verse 213

ﭵﭶﭷﭸﭹﭺﭻﭼﭽ ﭾ ​

Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff.

Verse 214

ﭿﮀﮁ ﮂ ​

Advar din familie og dine nærmeste.

Verse 215

ﮃﮄﮅﮆﮇﮈ ﮉ ​

Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg.

Verse 216

ﮊﮋﮌﮍﮎﮏﮐ ﮑ ​

Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»

Verse 217

ﮒﮓﮔﮕ ﮖ ​

Forlat deg på den Mektige, den Nåderike,

Verse 218

ﮗﮘﮙﮚ ﮛ ​

som ser deg der du står,

Verse 219

ﮜﮝﮞ ﮟ ​

og når du ferdes blant de bedende.

Verse 220

ﮠﮡﮢﮣ ﮤ ​

Han er den Hørende, den Allvitende.

Verse 221

ﮥﮦﮧﮨﮩﮪ ﮫ ​

Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på?

Verse 222

ﮬﮭﮮﮯﮰ ﮱ ​

De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk,

Verse 223

ﯓﯔﯕﯖ ﯗ ​

og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere.

Verse 224

ﯘﯙﯚ ﯛ ​

Likeledes skaldene, de forførte følger dem.

Verse 225

ﯜﯝﯞﯟﯠﯡﯢ ﯣ ​

Har du ikke sett at de streifer om i alle daler,

Verse 226

ﯤﯥﯦﯧﯨ ﯩ ​

og uttaler det de ikke selv praktiserer?

Verse 227

ﯪﯫﯬﯭﯮﯯﯰﯱﯲﯳﯴﯵﯶﯷﯸﯹﯺﯻﯼﯽ ﯾ ​

Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot.