ترجمة معاني سورة طه باللغة النرويجية من كتاب Norwegian - Norwegian translation
ﰡ
آية رقم 1
ﭵ
ﭶ
Ta Ha
آية رقم 2
ﭷﭸﭹﭺﭻ
ﭼ
Vi har ikke åpenbart Koranen for deg for å gjøre deg ulykkelig,
آية رقم 3
ﭽﭾﭿﮀ
ﮁ
men som påminnelse for den som frykter Gud,
آية رقم 4
ﮂﮃﮄﮅﮆﮇ
ﮈ
og som åpenbaring fra Ham, som skapte jorden og de høye himler.
آية رقم 5
ﮉﮊﮋﮌ
ﮍ
Den Barmhjertige sitter i ro på tronen.
آية رقم 6
Ham tilhører alt i himlene og på jord, det som derimellom er, og det som er under jorden.
آية رقم 7
Tal bare høyt, for Han kjenner det hemmelige selv om det er godt skjult.
آية رقم 8
Gud, det er ingen gud unntatt Ham. Hans er de vakreste navn.
آية رقم 9
ﮭﮮﮯﮰ
ﮱ
Har du hørt beretningen om Moses?
آية رقم 10
Da han fikk se en ild, sa han til sitt husfolk: «Bli her! Jeg har oppdaget en ild. Kanskje jeg kan hente varme fra den, eller jeg kan finne ledelse ved ilden.»
آية رقم 11
ﯦﯧﯨﯩ
ﯪ
Da han gikk frem til den, lød en stemme: «Moses!
آية رقم 12
Jeg er Herren! Ta av deg sandalene! Du er i den hellige dal Tuwa.
آية رقم 13
ﭑﭒﭓﭔﭕ
ﭖ
Jeg har utvalgt deg! Så lytt til det som blir åpenbart!
آية رقم 14
Jeg er Gud. Det er ingen gud unntatt Meg. Så tjen Meg, og forrett bønnen til Min ihukommelse!
آية رقم 15
Timen kommer. Men Jeg holder den skjult en stakket stund, så enhver kan belønnes etter sin innsats.
آية رقم 16
La ikke noen holde deg tilbake fra den, som ikke tror på den, og som følger sine egne lyster, så du ikke går til grunne.
آية رقم 17
ﭹﭺﭻﭼ
ﭽ
Men hva er det du har i din høyre hånd, Moses?»
آية رقم 18
Han svarte: «Det er min stav. Jeg støtter meg på den, og slår ned løv med den til småfeet, og jeg har også andre anvendelser for den.»
آية رقم 19
ﮌﮍﮎ
ﮏ
Han sa: «Kast den, Moses!»
آية رقم 20
ﮐﮑﮒﮓﮔ
ﮕ
Så kastet han den, og se, den ble til en buktende slange.
آية رقم 21
Han sa: «Grip den, og frykt ikke! Vi skal gjøre den slik den var.
آية رقم 22
Og stikk hånden din under armen, og du vil ta den frem igjen hvit, men uskadd. Dette som et annet jærtegn,
آية رقم 23
ﮫﮬﮭﮮ
ﮯ
for å vise deg noen av Våre større tegn.
آية رقم 24
ﮰﮱﯓﯔﯕ
ﯖ
Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig.»
آية رقم 25
ﯗﯘﯙﯚﯛ
ﯜ
Moses svarte: «Herre, gjør mitt bryst åpent for oppgaven,
آية رقم 26
ﯝﯞﯟ
ﯠ
og gjør mitt oppdrag lett for meg.
آية رقم 27
ﯡﯢﯣﯤ
ﯥ
Løs mitt tungebånd,
آية رقم 28
ﯦﯧ
ﯨ
så de må forstå min tale!
آية رقم 29
ﯩﯪﯫﯬﯭ
ﯮ
Og gi meg en medhjelper blant mine,
آية رقم 30
ﯯﯰ
ﯱ
Aron, min bror.
آية رقم 31
ﯲﯳﯴ
ﯵ
Gi meg kraft og styrke ved ham.
آية رقم 32
ﯶﯷﯸ
ﯹ
Knytt ham til mitt oppdrag.
آية رقم 33
ﯺﯻﯼ
ﯽ
så vi kan prise Deg storligen
آية رقم 34
ﯾﯿ
ﰀ
og komme Deg stadig i hu.
آية رقم 35
ﰁﰂﰃﰄ
ﰅ
Du holder øye med oss.»
آية رقم 36
ﰆﰇﰈﰉﰊ
ﰋ
Han sa: «Du får din anmodning oppfylt, Moses!
آية رقم 37
ﰌﰍﰎﰏﰐ
ﰑ
Og Vi har vist deg Vår gunst en gang før,
آية رقم 38
ﭑﭒﭓﭔﭕﭖ
ﭗ
da Vi gav din mor denne inspirasjon,
آية رقم 39
’Legg ham i kassen og kast den i floden! Floden vil føre ham til bredden, så en fiende både av Meg og ham kan ta vare på ham.’ Og Jeg sendte over deg Min kjærlighet, at du skulle formes for Mine øyne.
آية رقم 40
Da din søster kom gående, og sa: ’Skal jeg vise dere til noen som kan ta seg av ham?’ Så brakte Vi deg tilbake til din mor, så hun kunne tørke tårene, og ikke sørge. Så drepte du et menneske, og Vi reddet deg ut av elendigheten. Og Vi utsatte deg for andre prøvelser. Mange år tilbrakte du blant Midians folk. Så kom du hit, Moses, som bestemt var.
آية رقم 41
ﮖﮗ
ﮘ
Jeg har utvalgt deg for Min tjeneste.
آية رقم 42
Gå derfor, du og din bror, med Mine jærtegn! Og bli ikke trett av å komme Meg i hu!
آية رقم 43
ﮢﮣﮤﮥﮦ
ﮧ
Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig!
آية رقم 44
Tal rolig og mykt til ham, kanskje lar han seg formane eller kommer i frykt.»
آية رقم 45
De svarte: «Herre, vi er redd for at han forgriper seg på oss, eller slår seg helt vrang.»
آية رقم 46
Han sa: «Frykt ikke! Jeg er med dere, og Jeg hører og ser.
آية رقم 47
Så gå til ham og si: ’Vi er utsendinger fra din Herre! Send Israels barn med oss, og plag dem ikke. Vi er kommet til deg med et jærtegn fra Herren! Fred være med den som følger ledelsen!
آية رقم 48
Det er blitt åpenbart for oss at straffen rammer den som holder den for løgn og vender seg bort.’»
آية رقم 49
ﰉﰊﰋﰌ
ﰍ
Farao sa: «Og hvem er så deres Herre da, Moses?»
آية رقم 50
Han svarte: «Vår Herre er den som gav alt sin skapning, og deretter gav ledelse.»
آية رقم 51
ﰘﰙﰚﰛﰜ
ﰝ
Farao sa: «Og hva med de henfarne slektledd?»
آية رقم 52
Han svarte: «Beskjed om dem finnes hos Herren i en Bok. Herren feiler ikke, og glemmer ikke.
آية رقم 53
Han som gjorde jorden til et leie for dere, laget veier på kryss og tvers, og sendte vann fra oven, hvorved Vi lar planter av ulike slag komme frem.
آية رقم 54
Så spis, og beit deres fe! I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft.
آية رقم 55
Av jord har Vi skapt dere, og til den lar vi dere vende tilbake, og av den skal Vi la dere stå frem en gang til.»
آية رقم 56
ﮇﮈﮉﮊﮋﮌ
ﮍ
Og Vi viste Farao alle Våre jærtegn. Men han forkastet dem som løgn, og avslo.
آية رقم 57
Og han sa: «Moses, du er kommet til oss for å fordrive oss fra vårt land med din trolldom!
آية رقم 58
Vi skal sannelig vise deg tilsvarende trolldom! Fastsett et møte for oss begge, som ingen av oss må misligholde, og et passende sted!»
آية رقم 59
Moses sa: «Tiden skal være festdagen, og folket må samles tidlig på dagen.»
آية رقم 60
ﮮﮯﮰﮱﯓﯔ
ﯕ
Så trakk Farao seg tilbake, og sanket i hop sine kunster og knep. Derpå kom han.
آية رقم 61
Moses sa til dem: «Ve dere! Dikt ikke opp løgn mot Gud, så Han tilintetgjør dere ved en straffedom! Den som oppdikter løgn, kommer alltid til kort.»
آية رقم 62
ﯧﯨﯩﯪﯫ
ﯬ
De drøftet saken med hverandre og holdt hemmelig råd.
آية رقم 63
Farao tok ordet: «Disse to er utvilsomt trollmenn, som vil fordrive dere fra deres land ved trolldommen sin, og gjøre det av med deres utmerkede profesjon.
آية رقم 64
Sank i hop alle deres kunster og knep, og stig frem på rad. Den som vinner i dag, skal det visselig gå godt!»
آية رقم 65
De sa: «Skal du kaste, Moses, eller skal vi kaste først?»
آية رقم 66
Han svarte: «Nei, kast dere.» Og sannelig, det så ut for ham som om deres taustumper og staver fór omkring ved trolldommen deres.
آية رقم 67
ﭫﭬﭭﭮﭯ
ﭰ
Og Moses kjente frykt i sitt indre.
آية رقم 68
ﭱﭲﭳﭴﭵﭶ
ﭷ
Men Vi sa til ham: «Vær ikke redd! Du er ovenpå!
آية رقم 69
Kast det du har i din høyre hånd, og det vil sluke alt de har laget i stand. For det de har laget i stand er bare trolldomskunster, og en trollmann går det ikke godt, hvor han enn ferdes.»
آية رقم 70
Og trollmennene kastet seg ned i ærefrykt, og sa: «Vi tror på Arons og Mose Herre.»
آية رقم 71
Da sa Farao: «Tror dere på ham før jeg har gitt tillatelse? Så han er deres læremester som har lært dere trolldom! Jeg skal sannelig hugge av hender og føtter i kryss på dere, og derpå korsfeste dere på palmestammer. Dere skal sannelig få vite hvem av oss som er hardest, og mest vedholdende når det gjelder straff!»
آية رقم 72
De svarte: «Vi kan ikke gi deg fortrinn fremfor det vi har sett av klare bevis, fremfor Ham som har skapt oss! Treff avgjørelse slik du vil. Du avgjør bare livet på jorden.
آية رقم 73
Vi tror på vår Herre, at Han må tilgi våre feiltrinn, og det du har tvunget oss til av trolldom. Gud er best og mest vedvarende.»
آية رقم 74
Den som trer frem for Herren som synder, har helvete i vente, hvor man verken kan leve eller dø.
آية رقم 75
Men den som trer frem for Ham som troende, og som har levd rettskaffent, disse når de høyeste stadier,
آية رقم 76
Edens haver, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli. Dette er deres lønn, som renser seg.
آية رقم 77
Vi inspirerte Moses: «Dra av gårde nattestid med mine tjenere, og lag en tørr vei for dem gjennom havet! Frykt ikke å bli innhentet, og vær ikke redd.»
آية رقم 78
Farao forfulgte dem med sin hær, men de ble oppslukt av havet.
آية رقم 79
ﭭﭮﭯﭰﭱ
ﭲ
Farao førte sitt folk vill, og ledet dem ikke rett.
آية رقم 80
Israels barn, Vi reddet dere fra deres fiende! Og Vi sluttet pakt med dere på fjellet Sinais høyre side, og sendte manna og vaktler til dere!
آية رقم 81
«Spis av det gode som vi har sendt dere til underhold, men overdriv ikke deri, så dere rammes av Min vrede. Den som rammes av Min vrede, havner i avgrunnen.
آية رقم 82
Men Jeg viser tilgivelse mot den som angrer og tror og gjør det rette, og så finner ledelsen.»
آية رقم 83
ﮟﮠﮡﮢﮣﮤ
ﮥ
Han sa: «Hva har fått deg til å haste av sted, Moses, bort fra ditt folk?»
آية رقم 84
Han svarte: «Folket følger mine spor. Jeg hastet hen til Deg, Herre, for at Du skal bli tilfreds.»
آية رقم 85
Han sa: «Vi har satt ditt folk på prøve i ditt fravær, og samaritaneren har ført dem på gale veier.»
آية رقم 86
Og Moses vendte tilbake til sitt folk, sint og bedrøvet, og sa: «Mitt folk, har ikke Herren gitt dere et vakkert løfte? Falt den fastsatte tid dere lang? Eller ville dere at Herrens vrede skulle ramme dere, siden dere har brutt det dere lovte meg?»
آية رقم 87
De svarte: «Vi har ikke brutt det vi lovte deg på eget initiativ, men vi var nedlesset av byrden av folkets smykker, og så kastet vi dem inn i ilden. Det gjorde samaritaneren også.»
آية رقم 88
Og han brakte ut for dem en brekende kalvefigur, og de sa: «Dette er vår gud og Mose gud! Han har bare glemt ham!»
آية رقم 89
Så de da ikke at den ikke kunne svare på tiltale, og at den verken kunne gjøre dem skade eller gagn?
آية رقم 90
Og Aron hadde tidligere sagt til dem: «Mitt folk, dette er bare en prøve for dere. Deres Herre er den Barmhjertige! Så følg meg, og vær lydige mot min ordre.»
آية رقم 91
Men de svarte: «Vi vil holde oss til den til Moses kommer tilbake til oss.»
آية رقم 92
Da sa Moses: «Hør Aron, hva hindret deg, da du så dem slå inn på gale veier, i å følge meg?
آية رقم 93
ﮏﮐﮑﮒﮓ
ﮔ
Har du vært ulydig mot min ordre?»
آية رقم 94
Han svarte: «Kjære bror, slipp skjegget og hodet mitt! Jeg var redd du ville si: ’Du har splittet Israels barn, og ikke passet på det jeg sa.’»
آية رقم 95
ﮩﮪﮫﮬ
ﮭ
Moses sa: «Og hva har du å si, samaritaner?»
آية رقم 96
Og han svarte: «Jeg har sett hva de ikke kunne se. Jeg tok opp en håndfull jord fra Sendebudets spor, og strødde den utover. Det var en tanke som kom over meg.»
آية رقم 97
Da sa Moses: «Forsvinn! Det skal være din lodd i livet å rope ut: ’Ikke rør meg.’ Et møte forestår deg som du ikke kan unndra deg. Se på din gud som du så ivrig holdt deg til! Vi skal brenne den opp, og så strø dens aske på havet!
آية رقم 98
Deres Gud er Gud alene, uten Ham finnes ingen gud! Han omfatter alt i sin visdom.»
آية رقم 99
På denne måten forteller Vi deg beretninger fra forgangne tider, og Vi har gitt deg en formaning fra Oss.
آية رقم 100
Den som snur seg bort fra den, vil få en byrde å bære på oppstandelsens dag,
آية رقم 101
og for alltid vil de være under den. Det er en sørgelig byrde for dem på oppstandelsens dag!
آية رقم 102
På den dag det støtes i basunen, samler Vi synderne,
آية رقم 103
ﭼﭽﭾﭿﮀﮁ
ﮂ
vilt stirrende, mens de hvisker til hverandre: «Vi var da bare en ukes tid i graven?»
آية رقم 104
Vi vet godt hva de vil si. De mest eksemplariske i sin levemåte sier: «Vi var der bare en dags tid.»
آية رقم 105
De spør deg om fjellenes skjebne, svar: «Herren vil pulverisere dem helt
آية رقم 106
ﮘﮙﮚ
ﮛ
og etterlate dem som en eneste slette,
آية رقم 107
ﮜﮝﮞﮟﮠﮡ
ﮢ
uten bølger eller ujevnhet.»
آية رقم 108
På denne dag følger de oppstandne utroperen som ikke godtar krokveier. Stemmene dempes ydmykt fremfor den Barmhjertige. Du hører bare subbingen av nakne føtter.
آية رقم 109
På denne dag nytter det ikke å legge inn godt ord for noen, med mindre den Barmhjertige går med på det, og da i ordelag som Han er tilfreds med.
آية رقم 110
Han vet hva som foreligger før dem, og etter dem, men de kan ikke mestre det med sin kunnskap.
آية رقم 111
Ansiktene bøyer seg ydmykt frem for den Levende, den Evige. Den som bærer uretts skyld kommer til kort.
آية رقم 112
Men den som lever rettskaffent, og er troende, skal ikke frykte urettferdighet eller tilsidesettelse.
آية رقم 113
Således har Vi åpenbart den som en arabisk Koran. I den har Vi snudd og vendt på advarslene, så menneskene må vise gudsfrykt, eller at den må skape ettertanke hos dem.
آية رقم 114
Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Ha ikke hastverk med Koranen til dens åpenbaring til deg er fullbyrdet, og si: «Herre, la meg tilta i visdom!»
آية رقم 115
Vi gjorde fordum en avtale med Adam. Men han glemte. Vi fant ikke hos ham fasthet.
آية رقم 116
Da Vi befalte englene: «Fall ned for Adam,» kastet alle seg ned, unntatt Iblis. Han nektet,
آية رقم 117
og Vi sa: «Adam, dette er en fiende for deg og din hustru. La ham ikke drive dere ut av paradisets have, så du blir ulykkelig.
آية رقم 118
For der trenger du verken å føle deg sulten eller naken,
آية رقم 119
ﮐﮑﮒﮓﮔﮕ
ﮖ
verken tørst eller under solens brann.»
آية رقم 120
Så hvisket Satan til ham: «Adam, skal jeg vise deg til evighetens tre, og en maktstilling som ikke forringes?»
آية رقم 121
Og begge spiste av det. Så ble deres kjønn klart for dem, og de begynte å feste på seg av havens løv. Adam var ulydig mot Herren, og kom på villstrå.
آية رقم 122
ﯗﯘﯙﯚﯛﯜ
ﯝ
Men så utvalgte Herren ham, vendte seg mot ham i nåde og gav ham ledelse.
آية رقم 123
Han sa: «Kom dere ned herfra begge to, alle, og dere mennesker skal være hverandres fiender! Men det vil komme ledelse fra Meg, og den som følger Min ledelse, farer ikke vill og blir ikke ulykkelig.
آية رقم 124
Men den som vender seg bort fra Min formaning, vil få et liv i trengsel, og på oppstandelsens dag vil Vi oppvekke ham blind.»
آية رقم 125
Han vil spørre: «Herre, hvorfor har Du oppvekket meg blind, jeg som var seende?»
آية رقم 126
Og Han vil svare: «Slik er det. Vårt ord kom til deg, og du glemte det. Slik blir du i dag glemt.»
آية رقم 127
Slik belønner Vi de lettsindige, som ikke tror på Herrens ord. Straffen i det hinsidige er ytterst streng, og varig.
آية رقم 128
Er det ikke en pekepinn for menneskene hvor mange slektledd vi har latt gå til grunne før dem, på hvis boplasser de nå kan vandre omkring? I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft.
آية رقم 129
Om det ikke forelå et ord fra Herren, og en fastsatt frist, ville det tilsvarende vært iverksatt.
آية رقم 130
Bær med tålmod det de sier, og lov og pris Herren før solens oppgang og dens nedgang. Lov og pris Ham i nattetimene og ved dagens grenser, så du må være velbehagelig.
آية رقم 131
La ikke dine øyne dvele ved det Vi lar noen nyte, som pryd for jordelivet, for derved å sette dem på prøve. Herrens underhold er bedre, og mer varig.
آية رقم 132
Pålegg dine å forrette bønnen, og vær selv vedholdende i den. Vi ber ikke deg om underhold. Det er Vi som underholder deg! Det endelige utfall er til gudsfryktens gunst.
آية رقم 133
Folk sier: «Hvorfor bringer han oss ikke et tegn fra sin Herre?» Har de ikke fått klar beskjed om det som står på de gamle skriftblader?
آية رقم 134
Hadde Vi utslettet dem ved en straffedom før profeten, ville de visselig sagt: «Herre, hvorfor sendte Du oss ikke et sendebud, så vi kunne fulgt Ditt ord før ydmykelse og skam rammet oss?»
آية رقم 135
Si: «Alle venter, så vent også dere. Dere vil få vite hvem som sogner til den strake vei, som er på rett vei!»
تقدم القراءة